søndag 31. august 2008

300808: Mor er utrolig kjekk og klar! Skryter av personalet og legen så på armen idag; alt er over all forventning. Sier hun vil bo hjemme, sa at om det lar seg gjøre(med hjelp etc)støttervi henne i det. Men hun sa og at det er langt frem og må ta en dag av gangen. Veldig reflektert. Sa til pleier at jeg var så glad i mora mi og jobba i barnevernet(vel hehe)... Ville ha Zzzzbrt og det ga vi hverandre

150908 - bildet er fra 130908

Igår var du mye bedre kjære mor. Du brukte høyrearmen bra. Du ser godt ut, er nøktern, reflektert, ved godt mot. Du føler at du har fått livet og oss barna i gave på nytt---- Og det var deilig og godt og se deg idag og:-))) - litt spooky er det kantinagutten - som er prikk lik Rafael - en som gav meg uendelig mye i begynnelsen av den tøffe tiden,.... :)(:
JEG FORTALTE søstrene på sykehuset at jeg skrev "dagbok" på mobilen fra besøkene hos deg mor..... kan printe de ut til deg når du er bedre - og fraværet av så altfor mange "nære" har gjort at det har vært eneste utveien,...... da søstra mi ringte 120808 og fortalte om bilulykken kom R med detsamme, ble hele kvelden, overnatta og ringte/sendte sms hele første uka.... Der var han fenomenal.... men å date mens vi alle tror vi skal miste sin mor er ingen lett ide....
mirakler av mirakler....... etter operasjoeene har du KOMMET deg...... Jeg takker deg Gud og alle som hjalp deg tilbake til livet mor,,,, 1308 var hun klar og sa at hun hadde blitt fløyet i helekopter. Dagen etter og frem til 1908 kjempet hun som besatt, stirret tomt, ingen fikk kontakt, pustebesvær....... og vi tre barna ble enige å si til legene at hun kunne få slippe om det ble snakk om det...... så:
190908: Idag kjente hun meg igjen, sa jeg elsket henne og at vi alle gjorde det. Hun blunket med øynene for å gjøre seg forstått. Da jeg dro, tok hun tak i meg, ville ikke jeg skulle gå. Øynene møtte meg, hun hadde tårer i øynene da jeg sa vi alle elsket henne og ikke bebreidet henne. Sa jeg hadde vaska hos henne og at jeg alltid ville være hos henne.
Ba til Gud den kvelden etter en skikkelig gråtetokt og skrev en melding til ham, til meg, til.... ja hvem...??? "Kjære Gud; la ho bade i lys og varme"!
jeg ble hørt!!!:-)
200808: Idag kommuniserte vi med øynene og hun ble blank i øynene da jeg sa vi alle elsket henne, håpet hun skulle bli bra og ingen bebreidet henne. Rista på hodet flere ganger da jeg indikerte jeg skulle gå. Sa at jeg alltid ville være hos henne, elsket henne og at jeg var på sykehuset. Sa at jentene pluss Vibeke kommer senere. Sykesøster sa at hun ble roligere da jeg kom, men var ikke det de første minuttene. Ble meget våken da de kom for operasjonen(i benet)og de fikk beskjed fra meg at un måtte ha narkosen gjennom nesa, ellers blir hun dårlig.
220808: Jeg synes det er stor fremgang siden onsdag; atmosfæren er mindre dramatisk, mer koselig. Hun hadde en MEGET hyggelig nattevakt(Taran). Hostet selv(har plugg i halsen nå)og fikk hjelp til å få opp slim. Ble satt opp i sengekanten idag og har strukket litt på begge bena. Fortalte henne at jeg hadde tatt korken på Akevitten hennes. Imorgen skal de slå på TV, la henne se/høre håndballjentene i OL - hun er mørk til sinns, så vi motiverte henne med det.
230808: Mor var sterk idag, smilte flere ganger og fikk litt kake fra H.C. Det likte hun. Jeg ga henne vann. Tok tak i meg flere ganger og ville si meg noe. Taran og jeg snakket om barn og om jeg ville ha noen, nor smilte over temaet. Løftet hodet flere ganger og så seg omkring. Var veldig sterk, litt feber og svettet. Ville jeg skulle kose henne og holde handa lenge av gangen. Snakket med lege: alle er posetive og ALLE vil takke for god kake o jeg sa at vi alle tre er veldig takknemlig for hvordan de har vært mot mor og oss. Legen sa at vårt nærvar og hyppigheten av besøk betydde mye for henne og helsa hennes, hun gjespet også godt flere ganger.
240808: Idag var Vibeke og jeg der sammen. Hun svettet mer, virket sliten, men V sa at hun hadde vært peppy og smilt mye. Hun indikerte hun ville ha noe; alt jeg sa var feil - til slutt sa jeg "sjokoladepudding????" og hun blåste av meg og lo. Sa jeg var glad i henne og hun gjengjeldte det i øyenene sine og begge kysset vi panna hennes. Det likte hun. Merker at tilstanden varierer veldig fra time til time etter samtale med søstrene mine og personalet. Idag sa de hun hadde hatt en slitsom dag 2308, men hun var i toppform da jeg så henne denne kvelden. Operasjon i armen imorgen. (det tok 13 timer)Dro til Oslo . ble til onsdag morgen 270808.
270808: Idag var mor helt forstyrret og redd. Var sikker på at hun var død imorgen. Likte ikke jentene idag og det sier jeg meg enig i da de var bråkete og ikke kunne gjøre rede for hennes tilstand på en tilfredsstillende måte. De bare spekulerte, sa mange feil. Kan snakke nå, drar ut ledninger fra nese og hals om må ha tilsyn hele tiden. ETTER de ga henne beroligende måtte hun OPP på sengekanten, hadde god samtale med kvinnelig lege etterpå som delte mitt syn på at det var ulogisk. Søstrene mine var der senere; DA var dama i GODT humør.
280808: Idag nussa ho meg på kinnet flere ganger, var mere slagferdig hehee
290808: Veldig i slaget idag, hjalp henne litt å spise og så litt TV. Sa jeg hadde fin hud og at Erik sikkert ikke ville operere pga det som hadde skjedd henne.

torsdag 22. mai 2008

Oscar Wilde`s THE PICTURE OF DORIAN GRAY a photonovel photographed and adapted by HENNING SEBASTIAN JAHRE 2007


fade in....








In 1983 I saw the MGM movieversion of Oscar Wilde`s THE PICTURE OF DORIAN GRAY 1944 adapted and directed by Albert Lewin and starring Hurd Hatfield, George Sanders, Lowell Gilmore, Donna Reed, Angela Lansbury and Peter Lawford. The words and poetry of mr Wilde spoke to the young sensitive lad and it remains my favorite film(with the David Gallaghar film of 2007). I decided to make a photonovel of it - an updated version - and the words and photos are all by me. Some photos are taken by the actors in this novel. Pictures(C)(P)15.07, 01.08 and 12.08 2007. Words(C)(P)2007. English translation(C)(P)May 22 2008. ALL RIGHTS RESERVED HENNING SEBASTIAN JAHRE. Poster(C)(P)ROGER NORDHEIM 2007 - ROGER COLLECTIONS. MonsterPicture by JimmyBOY. Thanks boys:-)




"THE PICTURE OF DORIAN GRAY.... "I sent my soul through the white curtain and asked what heaven and hell was.....





...my soul came back and answered; "I myself... am heaven and hell...." THE PICTURE OF DORIAN GRAY






Basil Hallwell was an established artist and his work enjoyed great reviews and attention...







....but none had inspired or meant more than the ones he took of young Dorian Gray








Dorian Gray was a young man with a mind that hadn`t been spoiled by dark shadows lurking in the world..









The beauty of Dorian had inspired Basil to make a series of pictures of him in an old studio Dorian no longer has use of...










Every time they had had a session.... Dorian felt that something had been removed from him .... but he couldn`t quite place what...











He felt Basil`s passion for him, but he let it pass...












He felt the man stretched the sessions.... the immense boredom almost killed him... or so he felt..













"Good Dorian..."














"This is fine work Dorian... I think we`ll have the last shoot today...."















"another one..."


































"THIS IS IT, Dorian"


















"mooooore of your body...."



















"For f.... sakes.... be done with it Basil!!!!"




















"What do you think of yourself??" Dorian had his reservations... the picture would stay young as he would grow old...





















"What if it were the other way around... That it was I to stay young and the picture to grow old... There`s nothing in the world I wouldn`t give to have that... I would give my soul for that..."



















As time went by, Dorian felt he was living his life next to himself... He broke off his engagement with Sybil when he felt she broke with his firm beliefs in purity and innocence...





















He felt she was a Dramaqueen when she commited suicide when his decision proved final.



















... he hadn`t looked at the picture for the longest time... but there was no mistake about it...



















...the picture had changed.... the mouth... the eyes.... had a lines of evil about them...



















He looked in the mirror... There was no such lines in HIS face.....but as he turned to the picture again, the change was indeed there...



















He left the safety of his own world and searched excitement from subcultures... he enjoyed getting attention from his own sex. He betrayed them and left his victims and their lives in ruins...
















"Cut it out Dorina.... I`m not THAT cheap..... " "Oh no???..... Dorian thought to himself... "I`m gonna take care of you....."




















Through the years, Dorian looked up his old studio.... he studied the picture...In it he read every bit of evil he had committed.... but he didn`t care...


















Actually... he enjoyed watching the evil he could see in the picture...




















He liked looking at himself.... "My Own Private Diary" as he jokingly called it....



















Suddenly there was someone at the door.... It was Basil... he didn`t lose any time; "What is the matter with you? When I think of what people say and the fact that YOU HAVEN`T CHANGED IN TWENTY YEARS....."



















"Do I know you?? No.... in order to do that I must look into your soul..."




















"SHUT UP!!!! You and that bloody picture has destroyed everything for me..."




















"My soul? You wanna see my soul? And why not? You of all people have the right to see my diary"...





















"WHAT HAVE YOU BEEN UP TO?? If that picture reflect your sins, then you are guilty of much more than I`ve heard..."








































































































































"Ok Basil.... there you are... but not for long"

























"there... there now Basil.... sleep tight..."





















He was certain to be caught...









































what to do??






























































ALAN CAMPBELL. That was the man... and he knew that Alan hardly could reject any suggestions...



"Yes... Alan... one of the misfortunes of mother nature"









































"What do you want from me Dorian???" "Hi Alan!"...



















"I can`t see why you have the nerve to contact me..."























"Alan...the suffering I have caused you is not my fault. And the one who is responsible is dead by my hand... You gotta help me..."









































"You must be mad if you think I`d help you after all the shit you`ve given me - let them have you - you can go to hell Dorian!!"



















"I`ll post this letter to your wife and tell her all we`ve been up over the years if you don`t dissect Basil.... Think of it... it will ruin your life with her..." Alan left him in a big temper, but Dorian knew better...


















Dorian smiled knowingly













































"I`ll do it Dorian...."





















"I knew it.... you couldn`t desert a pal Alan..."





















"Come with me Alan..."























"This will work out fine Alan... you`re doing the right thing... "















































































Alan was dead. But better be him than Dorian .... Alan was always an emotional fool.... it gave Dorian some sort of forgiveness...



















Time went by... it occurred to Dorian that the old cliche "beauty comes from the inside" was indeed no cliche...



















He was no longer welcome anywhere... was an outcast...


















He looked at the old picture taken 20 years ago... he was 40 years old by now but found himself trapped in a 20-year-old-body....




















The picture was his autobiography.... he found himself speaking to it...





















The old face glowed with evil and corruption




















he caressed it...






































All of a sudden he was overwhelmed by the last straw of humanity



















He grabbed the knife and stabbed the picture to death



















He enjoyed the pain and started to feel some sort of redemption.....






































All of a sudden... he felt a change in his body....


















It was as if the decay of the picture turned to h i m.... He calmed down....resigned.... slowly but surely, the picture found its way to what it once was, one day in the autumn of 2007... Dorian vanished and suddenly his body took the shape of the old man....













The dying old man smiled peacefully as the shape of the Young Dorian Gray found its way to the portrait once again.... fade out...