Sonja Henie om homofili og Christine Jørgensen

Jeg vil gjerne dele min første London pub Oslo opplevelse med dere....

Jeg skrev dette juli ifjor:

Dette er Sonja Henie sammen med dansk-amerikanske Christine Jørgensen - den første som tok kjønnsskifteoperasjon(1951).
...

Jeg var første gang på London februar 1990 med Tore Moe og Øyvind Rauseth, deretter alene en gang i mars tror jeg..... Det er besøket i mars jeg skal frem til.... Den gang var det kun ytre bar på London og det kom en mann bort og snakket og fortalte at dette ikke var heeeeeelt offisielt en homoplass..... Deretter snakket vi lenge over øl(meg) og rødvin(han)..... Han kom inn på bestekameraten sin som var død.... Og stemora var Sonja Henie....

Likevel... en gang på 1960-tallet satt han i badekaret på landstedet til Niels Onstad og Sonja..... plutselig skrider Sonja inn.... hun setter seg på kanten og begynner å snakke.... han var meget flau - visste ikke hva han skulle gjøre... hvis jeg ikke tar feil skrubbet hun nakken hans litt, men fortalte at han var født på feil sted til feil tid....

Hun mente at Norge ikke var klar for homofilitet og åpenheten rundt det..... Selv hadde hun talløse skøytegutter i truppen sin fra 1936-1958 og kjente godt til homselivet innenfor sin organisasjon.... Hun var en tid også sammen med Tyrone Power og "onde tunger skal ha det til" at han så begge veier....

Allikevel var dette en historie jeg satte pris på siden jeg allerede som liten ble fascinert av folk som dro Over Dammen og gjorde karriere i Hollywood.....

Så her ser dere Sonja sammen med Christine på begynnelsen av 50-tallet(det første bildet)---- Jørgensen ble en kjendis selvsagt og var kjent for sin humor og stil.... helt frem til hun døde snakket hun varmt om transseksuelles rettigheter.... selv ble hun nektet ekteskap siden hun var født mann.... Hun var kontroversiell, men jeg liker at Sonja med sin superstjernestatus her poserer meget villig sammen med henne....

Andre kjente var ikke like villige til å få "skrape i lakken" - det gjaldt å holde seg inne med de rette... Fra venstre; Sonja Henie med Christine, Tyrone Power og svenske Ingrid Bergman 1948
HAPPY PRIDE:-))))

  Nå betyr disse markeringene mer enn noengang

Ingrid Bergman som Henrik Ibsens HEDDA GABLER

Som 16-åring skrev jeg en avhandling om Ibsen, men idag er mye av den kunnskapen borte----- Jeg for min del klarer ikke å bli blendet av Lise Fjeldstad som Nora eller Toralv Maurstad som Peer Gynt.... Det forblir så ytterst teatralsk....

Men å se Claire Bloom, Anthony Hopkins, Ralph Richarson, Denholm Elliott og Dame Edith Evans i "A Doll`s House" 1973 var og er en kunstnerisk fornøyelse...

Og så kom dagen at jeg satte meg ned for å se den meget korte TV-versjonen av "Hedda... Gabler" 1963 med Ingrid Bergman, Michael Redgrave, Ralph Richardson & Trevor Howard.....

Med Hedda har Ibsen tegnet en kvinneskikkelse som er i sjelelig oppløsning og vi er vitne til hennes fall.... OK - så ER TV-versjonen v e l kort, men ingrediensene for storhet er tilstede:

Teksten, formidlingen, katarsis,,,,

Det er nytt for meg å se Bergman i en ond rolle, men hun mestrer Heddas lunefulle kvinnesinns mange faser og er på høyde med sine brilliante engelske medspillere som nesten alle ble adlet for sine tjenester innen teatret... Det er stunder når en tror at Hedda tar seg sammen, for så å vippe over og gli enda mer ut i galskapens og ondskapens verden....
 
Ja du Ibsen du Ibsen.... dine tekster er og forblir aktuelle! En menneskesinn sinn forandres aldri og jeg liker ditt syn på Kjærligheten:

"Den store, nådeløse synd, - det er den synd å myrde kjærlighetslivet i et menneske"

Jeg gleder meg til engang å se Glenda Jacksons Oscarnominerte "Hedda" 1975, men inntil det så får denne produksjonen være det jeg må ta til takke med.,,,,

BØLGEN - en anmeldelse fra 3. oktober 2015

Så fikk jeg endelig sett Bølgen og det skal sies; det er en ufattelig vellaget film - flott redigering og gode kameravinklinger; ja en kan bare gratulere alle foran og bak kamera.... Liker at vi har laget en film innenfor en sjanger som ved siden av musicalen er veldig Hollywoodsk... Og dette med edruelig tilnærming!!!

Heldigvis blir vi ikke påtvunget all verdens idiotiske heltedåder og dyr som... blir reddet i siste liten(i Hollywood er det alltid en stor hund.... Dante`s Peak, Volcano og Independence Day kommer på minnet.....)

En sitrer i spenning under oppbyggingen til raset og bilscenen der Joner blir tatt, tar deg virkelig med på en reise inn i katastrofens episenter...

Det eneste som drar litt ned at jeg er ikke helt enig med meg selv hvor ekte titelrollen spiller hehe------ Virker både ekte og litt falsk for meg---- Likeså finner Joner den savnede bussen vel fort og enkelte katastrofescener er lyssatt litt for estetisk og ser heller ut som en veorganisert søppelfylling og ikke et ground zero.....

I tillegg er savnet av Geiranger dagen etter katastrofen tilstede...

Men alt i alt er dette en storfilm innefor sjangeren og fortjener så absolutt å bli en klassiker innenfor den kategorien:-)

Jeg har ikke helt kommet over at far har sett denne på kino; han hater jo alt slikt hehe.... Men mor.... du hadde likt dette... synes jeg ser deg med røyken og det herlige Berit-smilet slik du hadde det da vi så "Hodejegerne

Hvem er best? "The Heroes of Telemark" 1965 eller "Kampen om tungtvannet" 2015?

Jaja.... siden det er 9. april begynte jeg omsider å se TV-serien Kampen om tungtvannet! Den skulle jo være så flott og historisk riktig..... Men når jeg søker på NRK-NettTV kommer en liten bakomfilm hvor man stiller spørsmålet "eeeeeeeeeeeer serien fiktiv eller fakta???"

Og det jeg trodde skulle være rene dokumentaren viser seg altså å ikke stemme----Men jeg kan ikke si jeg er så skuffet, for film og TV kan aldri bli fakta----- Det er og forblir en rekonstruksjon----
I alle år har jeg hørt latteren omkring Kirk Douglas`versjon "The Heroes of Telemark" 1965 - at det var en "Hollywood-versjon" og bla bla bla---- "bare action og enorme friheter tatt".....Eh feil igjen... det var en britisk produksjon... "og når det gjelder friheter - here we go

La meg bare konstantere at fjellscenene fra 1965 er hevet langt over dette fra 2015.... Meget var dataanimert(ja noen flyscener lukta dårlig effekter) og senkinga av "Hydro" var som filmen fra 1948 - filmet på meget god avstand....

"The Heroes of Telemark" seirer artistisk over "Kampen om tungtvannet" pga bl a fargekomposisjoner og verdensnavn innen crew og casting----- Du tuller bare ikke med Anthony Mann..... En regissør - kjent for mange James Stewart westerns... mannen hadde et piktoresk øye og det vises til de grader i filmen.... Dessverre gikk han bort rett etterpå(1967).

Ellers?.. det var greit å åpne historien, men det ble for mye.... Alt var ikke like interessant.... Litt mer disiplin innen redigering hadde ikke vært i veien(gøy at det er Martin Stoltz - som redigerte min film fra 2000 - "det er FAEN ikke lett" - som har vært en av de tre klipperne...)

Avslutningsvis vil jeg si at vi må nok slutte med å kritisere utlendingene for film de gjør om Norge! Stadig er de mye bedre enn oss.... "The Heroes of Telemark" 1965 tar seg friheter og har fiktive personer, som feks svenske Ulla Jacobssons karakter Anna.

Men 2015 versjonen er ikke det hakk bedre og både Dennis Storhøis Henriksen og Anna Friels Julie Smith er like fiktive som Ulla Jacobssons Anna.... Men igjen - det gjør ingenting - men ikke sitt da og le av 1965-versjonen pga historiske brister..... Begge produksjonene inkluderer scener som aldri hendte....

Jeg føler produsentene også tenkte at lengde er kvalitet.... det er det nødvendigvis ikke, men ingen grunn til engstelse.... Vi har nok ikke sett siste versjon av hendelsene - enda.....

Jeg er kanskje litt slem og spydig, men denne serien var sterkt overvurdert.... Selv om temaet er et norsk holy grale, så hadde dette fortjent seg bedre som spillefilm og langt større budsjett....

Stortingsrepresentanter krever åpenhet om konge-penger

Skulle bare mangle! Jeg må si jeg bare rister på hodet at så mange er så tilhenger av denne institusjonen..... Men MITT hovedargument mot Monarkiet er at protagonistene selv skal få slippe å vokse opp til en rolle som er utdelt mens de lå i magen....

Det er jo direkte pinlig at et menneske skal stå til rette for storting og regjering når han eller hun vil velge ektemake.... At de ikke fritt kan velge en utdannelse, få lov til å vokse opp uten at paparazzienes ildkuler hagle...r eller at alle har en mening om dem.... Hvor er menneskerettighetene her???

Og vi ser debatten begynner å rase mer og mer! Hvilke tanker må ikke arve-prinsesse Ingrid Alexandra ha omkring dette? Dette er noe hun dessverre vil møtte møte og tenke igjennom...
Som 12-åring skulle hun hatt helt andre ting å bryne seg på; sin første forelskelse; pugge til tentamen; begynne å fundere på hva hun ville bli som voksen.... begynne kanskje å engasjere seg politisk... ha noen tenåringsutbrudd og farge eller klippe håret så mamma og pappa får nervesammenbrudd...
Dessverre Ingrid Alexandra.... Dette får du aldri oppleve! Det har "vi" bestemt! Du skal stå der som en representant og institusjon for Vårt Land! Du skal pryde postkort og smile non-stop i alle sammenhenger..... Du skal si de rette tingene til den rette tid.... Du er vår eiendom, ja noen mener du ER Norge utad......

Stakkars jente!

Jeg ville aldri latt mitt barn bli utsatt for en slik belastning! Jaja det er jo lett for meg å si - jeg ser den, men vi er i en prosess hvor faktisk Den Kongelige Folkelighet har blitt bare fjernere og fjernere....

Og der ER synd at Det Kongelige Hoff og våre styresmakter hemmeligholder informasjon...... Det skaper ikke akkurat tillit  http://www.dagbladet.no/2016/04/04/nyheter/kongehuset/kongemakta/innenriks/politikk/43736633/

FLERE STORTINGSREPRESENTANTER VIL FJERNE MONARKIET!

Dette er flott! Vi må se bort fra symboltenkingen! Jeg så et program om Dronning Elizabeth 2 torsdag og ble imponert over 90-åringen fordi hun hele tiden har kalt stillingen sin "a duty" - altså en plikt!

Men mitt hovedargument er at intet menneske skal være født til en rolle regissert av staten! Det at det ikke kan få velge fritt av partner, stilling og politisk parti hører ikke hjemme i noe demokrati.
Vi husker alle hvordan Stoltenberg samlet oss etter terroren 22. juli.... Så det finnes faktisk krefter som kan ha Norge på sine skuldre enn en Monark.... Et annet argument jeg har hørt og som er hårreisende er at de "er" 17. mai! Da må jeg si jeg grøsser! 17. mai står for friheten av vårt land... Det er det vi feirer..... og hvis enkelte glemmer det og tenker balkongvinking rister jeg bare på hodet----

Enkelte påpeker også at det er mer sosial ro i Kongedømmer.... Og at det er viktig for turistnæringen å ha et Kongedømme... Ja da bare sier jeg - se over til USA og Frankrike..... Turistene elsker disse landene og vi kan vel ikke si at det er stor sosial ro og små klasseskiller i land som Storbritannia og Thailand?

Jeg tror og er en lidenskapelig tilhenger av sosial mobilitet! Det er et av demokratiets viktigste prinsipper; all ære til Kronprinsen da han valgte Mette-Marit...... Det er flott at en småbarnsmor kan bli Kronprinsesse og senere mulig også Dronning..... Men i samme åndedrag blir dette utvannet.....
Dette er gammelt gufs fra føydalsamfunnet. Den kongelige tradisjon prøver liksom kirken - å være i takt med tiden, men kirken har kommet lengre....

Innenfor monarkiets lover kan aldri en mann som gifter seg med en prinsesse - bli en prins.... En mann kan aldri bli annet enn en Prins om han gifter seg med en Dronning---- Hvor er likestillingens betydning her? Og hva om en tronearving skulle vise seg å ikke være heteroseksuell? Skal vi da la stakkaren stå i offentlig gapestokk? Det er for lettvint å si at en kan bare si ifra seg retten til en trone...

 Dette skrev jeg bl a  i 2014:

Jeg må si at jeg som mange andre kan bli blendet av dåp, bryllup og statsbesøk.... det er så overdådig... men det er et stort men...

Og etter min mening er det en menneskerettighet å vokse opp til å bli den man vil og være den en vil.... Her er det snakk om avkom som blir publisert fra de blir født og som hele verden har en eller annen mening om...

Valget er gjort for dem, barnet har ingen rettigheter.....
De kan verken stemme ved valg eller ha et eget ettenavn--- og det å få lov til å begå "ungdomssynder" eller trå feil, blir så godt som en umulighet....
Yrkesvalg er også et diskusjonstema og for en tronearving - en umulighet....

Livet et staket opp!!
I et demokrati hører dette ikke hjemme!
Vi har tallrike eksempler på sosiale tragedier; nevnes kan Edward - da han frasa den britiske tronen i 1936 til fordel for en to-ganger fraskilt kvinne - Wallis Simpson... De var begge paria etterpå....
Andre eksempler er i den svenske kongefamilien med Prins Bertil og Lilian av Sverige... de møttes 1943, men fikk først giftet seg 1976....

Det er hårreisende å skulle pålegge mennesker av kjøtt og blod å leve slike symbolske liv---
"Jamen de representerer landet så bra" - og det er sant!

Men igjen kan vi snu blikket til søta bror og se undrende på Kungen.....

Mette-Marit har flere ganger nevnt "min rolle" og hun har rett! Det å være en prinsesse er en rolle og den er symbolsk og ikke av denne verden....HUN er av folket og vet at hun og sine må ha pusterum og privatliv...

Vi ser at blant egne rekker har Ragnhild, Astrid og Martha-Louise valgt borgelige liv(den siste ha vel ikke helt bestemt seg? hehe)

Så for avkommets del, vil jeg så absolutt avskaffe monarkiet - la dem få vokse opp til å bli selvstendige mennesker med egne valg--------

Og det må vi som nasjon la dem få lov til uten å komme med tradisjonsoppgulp.......

Å tvinge dem til dette er kun egoisme satt i system av en hel nasjon de skal representere.... http://www.tv2.no/a/8178240/

THE 39 STEPS(1955) Starring Vivien Leigh*Cary Grant*Grace Kelly

Some days ago I finally saw Alfred Hitchcock`s 1935 film The 39 Steps and I must say that the master had not yet developed sufficiently.....

What if he had remade it 20 years later - Set in 1955 - with Vivien Leigh as Annebelle Smith(actress turned spy with wigs to prove it) and role beefed up to about 40 minutes; Cary Grant as Richard Hannay and Grace Kelly as Pamela.

So I just had to make this fake trailer of a Hitchcock remake that never was.
The dreamcast rounds up With Leo G. Carroll as Professor Jordan and James Hayter as Mr Memory.
Richard Hannay find himself mesmerized by actress Annablle Smith and finds himself going several times to see her play. Eventually he asks her out and is puzzled by her polite, but firm mystique. Time and again he sees her in trouble With some mystery men and comes to her rescue on each occasion. He also wonders that she seems to alter appearance and wear wigs... But she laugs it off and says she is an actress....

She seems to warm up to him and take him in her confidence...
At a London music hall theatre, Richard and Annabelle are watching a demonstration of the superlative powers of recall of "Mr. Memory" when shots are fired. In the ensuing panic, Hannay finds himself holding the seemingly frightened Annabella Smith tight , who talks him into taking her back to his flat. There, she tells him that she is a spy, being chased by assassins, and that she has uncovered a plot to steal vital British military secrets, masterminded by a man with the top joint missing from one of his fingers. She mentions the "39 Steps", but does not explain its meaning. She was also the one who fired the shots.


Later that night, he wakes up by screams and Annabella staggers down the stairs in the hallway, he opens the door and sees her fatally stabbed. Others are awaken, but he tells them she had a nightmare and were sleepwalking.... Inside his bedroom she warns him to flee. He finds a map of the Scottish Highlands clutched in her hand, showing the area around Killin, with a house or farm named "Alt-na-Shellach" circled.

He sneaks out of the watched flat disguised as a milkman and boards the Flying Scotsman express train to Scotland. He learns from a newspaper that he is the target of a nationwide manhunt for Smith's murderer. When he sees the police searching the train, he enters a compartment and kisses the sole occupant, Pamela, in a desperate attempt to escape detection. She frees herself from his unwanted embrace and alerts the policemen, who stop the train on the Forth Bridge. Hannay escapes, however.

He walks toward Alt-na-Shellach, staying the night in the house of a poor crofter and his much younger wife. Early the next morning, she sees a police car approaching and warns Hannay. Hannay flees, wearing the crofter's coat. At a bridge, he finds a sign for Alt-na-Shellach. He arrives at the house of the seemingly respectable Professor Jordan and is let in after saying he has been sent by Anabella Smith. The police arrive, but Jordan sends them away and listens to Hannay's story. Jordan then reveals that he is missing part of a finger; he shoots Hannay and leaves him for dead.

Luckily, the bullet is stopped by the crofter's hymn book in the coat pocket. Hannay drives into town and goes to the sheriff, who does not believe the fugitive's story since he knows Jordan well. Hannay's right wrist is handcuffed, but he jumps through a window and escapes by joining a march through the town. He tries to hide at a political meeting and is mistaken for the introductory speaker. He gives a rousing impromptu speech—without knowing anything about the candidate he is introducing—but is recognised by Pamela, who gives him up once more.

 He is taken away by "policemen" who ask Pamela to accompany them. They drive past the police station, claiming they have orders to go directly to Inveraray, but Hannay realises they are agents of the conspiracy when they take the wrong road. When the men get out to disperse a flock of sheep blocking the road, Hannay escapes, dragging the unwilling Pamela (to whom he is handcuffed) along.

They make their way across the countryside and stay the night at an inn. While he sleeps, Pamela manages to slip out of the handcuffs, but then overhears one of the fake policemen on the telephone, confirming Hannay's assertions. She returns to the room and sleeps on a sofa. The next morning, she tells him what she heard. He sends her to London to alert the police. No secret documents have been reported missing, however, so they do not believe her. Instead, they follow her.

Pamela leads them to the London Palladium. When Mr. Memory is introduced, Hannay recognises his theme music — the annoyingly catchy tune he has been unable to forget for days. Hannay realises that the spies are using Mr. Memory to smuggle the secrets out. As the police take him into custody, he shouts, "What are the 39 Steps?" Mr. Memory compulsively answers, "The 39 Steps is an organisation of spies, collecting information on behalf of the Foreign Office of ..." Jordan shoots him and tries to flee, but is apprehended. The dying Mr. Memory recites the information stored in his brain - the design for a silent aircraft engine - and is then able to pass away peacefully, saying "I'm glad it's off my mind."

The film fades to an image of Hannay and Pamela's clasped hands as they stand at the side of the stage.