onsdag 28. mars 2018

Utøya-filmen av Erik Poppe

Jeg tror alle satte seg ned med en liten klump i brystet igår og all ære til personalet på Saga kino som meddelte før filmen at det var lov å gå ut og inn, samt at personalet var like om hjørnet hvis noen trengte å snakke.... Vi kvitterte med å klappe takknemlig for det:-)

De første bildene er fra Oslo og fra diverste mobiler og newsreels.... Jeg føler at det snører seg sammen i brystet... tankene går til Muffen og hva jeg opplevde den dagen,,,,

Så kommer vi til Utøya og temmelig raskt blir jeg nesten stenkald innvendig....

Hva er dette for noe?

En dårlig amatørfilm?

De første 10-15 minuttene er så pinlige at jeg vrir meg i stolen.... Ungdommene prøver å agere "kult", "avslappet" og jeg vet ikke hvor mange ganger "serr"(for seriøst) blir uttalt.....

Protagonisten får tidlig personkarakteristikker som snusfornuftig og evner som en Florence Nightingale...... og blir derfor for meg en irriterende person....

De første skuddene kommer og flukten til Storsalen er godt gjenskapt....

Så kommer ferden videre.....

Det er da det hele faller sammen....

Hovedpersonen ser hele tiden føtter som springer.... Ungdommer som springer.....kuler som drønner bare sjeldent like ved henne...

Men hun og hennes kamerater er aldri i direkte fare.....

Fokus er også kun rettet mot henne,,,

For meg hadde denne filmen fungert mye bedre hvis den hadde tatt for seg flere skjebner og vist en mer kollektiv redsel for hvor liten flekk de redde ungdommene befant seg på.....

Filmen skulle også vist mer hvor isolert og hvor liten Utøya er.... Her virker øya relativt stor....

Vi får ingen bilder av "Hvor springer vi nå? Han er rett bak oss....."

Vi får aldri scener hvor drapsmannen er rett i helene på dem.....

Jeg har lest et sted at en av de overlevende mente det var mye verre i virkeligheten..... Jeg må nok innrømme jeg forstår henne etter å ha sett dette.....

Enkeltscener er gode.....

Da de får informasjon om at det er politiet som skyter, så er vantro og redsel bra karakterisert.... Men istedet for å fyre opp videre på temperatur og angst lar regissør Poppe det gli heller raskt ut igjen......

Den lille jenta som forteller at mamma`n heter Torill har filmens beste scene.... For et skuespillertalent.....

Detsamme må sies om den lille gutten som venter på storebror i sjokktilstand....

Scenen hvor terroristen muligens vandrer ved siden av teltet til hovedpersonen er også bra gjenskapt....

Men den berømte pustingen hans som mange hørte da de spilte døde er ikke tatt med.....

Det er så mange dokumenterte redselsscener som har blitt forbigått i stillhet.....

Da tenker jeg også på helikopteret som ungdommene ser, men som viser seg å være fra NRK og ikke politiet....

De siste scenene er også gode, men som et filmprodukt er ikke dette bra nok.....

Vi har alle sett så mange klipp fra redningsoperasjonene..... vi har lest så mange beretninger om hva de overlevende gikk igjennom.... Jeg har selv møtt noen siden og alt overgår hva denne filmen inneholdt....

Skal du vise terror så må du vise det .... ikke sminke det eller ikke våge å gå inn i marterien fordi den er så grusom....

Denne filmen vil nok aldri stå alene.... det vil komme flere....

Jeg må si jeg har tenkt endel på denne filmen.... Er det slik at visse filmer tar for seg en tematikk og da er det umulig eller ulovlig å kritisere den?

Det er som å banne i kirken?

Her hadde Poppe til de grader muligheter til å lage et pulserende drama også makter han det utrolige å gjøre noe tamt og tannløst over det hele?

Dette produktet er til de grader overvurdert, men tematikken må aldri glemmes.....

Så i det henseendet er den et greit supplement....

Dette var kun en liten - og fiktiv - beskrivelse av denne dagen....

La oss håpe det kommer flere og med en annen fokus.....

(C)23/3 2018 by Henning Sebastian Jahre

torsdag 8. mars 2018

Kvinnedagen 2018

Kvinnedagen....
 
 
Det skulle ikke være nødvendig med slike dager, men det ER det.... I en perfekt verden ville Mennesket ha levd i harmoni med hverandre og hatt gjensidig respekt for det individet en er....
 
Men Naturen var lunefull.... den ga oss både intelligens og nyanser i kropp og sjel som kalles både sanser og en datamaskin som kalles Kropp.... En kropp med det fineste batteri og med et sammensurium av ledninger ingen maskin kan noengang erstatte eller prøve å etterlikne....
...
 
 
Men den menneskelige maskin er defekt....

Den vil presse ned sin neste....

Den vil være bedre enn sin neste,....

Alle mennesker er minioriteter....
Det er alltid en eller annen ting i Livet vårt som vi forsøker skjule----- som gjør oss spesielle.... og som andre ofte vil ramme eller ta oss for....
Jeg har vokst opp i min tid.... men jeg har ikke annet valg enn å lære enda.... jeg kan ikke gå fra klasserummet.... et klasserum vi alle burde titte innom i ny og ne....

For verden "går videre".....

Fantastiske individer kjemper for sin plass og rett i verdenssamfunnet og hvem er Individet som skal nekte dem det????

Millioner av mennesker før oss har blitt til støv og kom aldri i mål pga undertrykkelse og ondskap.....
I tanke på dem og på alle idag som lider......
  
Vi har et kollektivt ansvar til å være mot andre som vi vil andre skal være mot oss....
Idag kjenner jeg kvinner som ikke nødvendigvis er født i en kvinnekropp og ser hvilke harde kamper de må kjempe for å få en respekt mange andre tar for gitt------

Dette er Kvinnedagen så fokus skal være der..... Men vi trenger den og liknende markeringer for andre utsatte grupper da en liten majoritet mennesker har bestemt seg for at en skal disiplinere og kue den/de som "ikke er normal eller ikke er normen i dagens samfunn".....

Og deretter kaster "majoriteten" dem ned i fordævelsesens verden .... en verden som sier "du er ikke noe", "du er ikke som oss" - "VÆR SOM OSS OG DET VI VIL DU SKAL VÆRE!!!"

En slik behandling gjør at flertallet som blir utsatt får en rolle, stigma eller så psykisk belastning at de får en adferd mange fnyser av......

Det er da en skal stoppe opp og tenke: Hadde vedkommende vært slik uten det voldsomme press det har blitt utsatt for gang på gang???

Utvikling står aldri stille... den kommer og går som tidevann.... Det vi ikke kjempet for idag, må vi kjempe for i morgen...

Tiden står ikke stille....

Vi har alle et ansvar for å være høflig, empatisk og inkluderende på verdens scene.... en scene det er rum for alle og hvor ingen er statister.... eller stjerner.....

Vi er et ensemble med samme rettigheter alle sammen!

Tenk på det neste gang pekefingeren kommer opp i tankene eller handling....

Vi kan alle prøve LITT til for å være god mot vår neste.....

Denne dagen er en god start for å revurdere tankespinneriet om våre søstre, mødre, venninner....

Men la dagen bli en start for et tankemønster som gagner alle slags kvinner i fremtiden....



 

søndag 25. februar 2018

Attendre...











(C)February 24(last) and 25(first eleven) 2018. All Rights Reserved
 
 

fredag 23. februar 2018

Dare to Dream




(C)Henning Sebastian Jahre - February 22, 2018. All Rights Reserved

onsdag 21. februar 2018

UTØYA-filmen av Erik Poppe? JA den skal sees!!

UTØYA 22 juli?"
Ja den skal sees!
Hadde filmen kommet i 2012 hadde jeg muligens vært enig i kritikken om "for tidlig", men skjønner ikke argumentasjonen nå....
...
I 1943 filmet Sverige "Det brinner en eld" og Hollywood "The Moon is Down" og "Edge of Darkness".... Alle tok for seg Norges okkupasjon. Da frigjøringen var et faktum i 1945 kom norske "Englandsfarere" allerede året etter...

Vi hadde og har et behov som nasjon for å gjennomgå katarsis - dvs smerten - for å komme videre... hvertfall litt.... Vi måtte "snakke" om de 5 år og ikke glemme - ikke la fremtidige generasjoner glemme....

Vårt land har utgitt beretninger om okkupasjonen hvert tiår siden,.,,, både litterært, filmatisk og siden også i TV-produksjoner... det være seg både fiksjon og dokumentar....

Dessverre er det bare slik at dokumentarer, hvor enn gode de er, sjeldent får reprisetid etter en stund...

Da TV-serien "Holocaust" kom i 1979 skapte den avsky og forferdelse for nye generasjoner og enighet om at dette må ikke skje igjen.... Jeg så den igjen for bare få år siden og budskapet er like sterkt idag selv om flere overlevende reagerte negativt på serien, inkludert Elie Wiesel.

Filmene er de som står igjen i folks bevissthet og får oss til IKKE å glemme....
Derfor er denne filmen viktig.... Vi skal aldri glemme det er en fiktiv beretning om hva som skjedde.... En kan aldri rekonstruere 100% hva alle og enhver opplevde...

Noen få måneder etter massakren husker jeg en i vårt miljø som møtte alt annet en forståelse etter å ha blitt skutt og folk sa ganske så lite empatisk rundt meg at vedkommende burde glemme dette nå og komme seg videre...

Det ble sagt rett etterpå at ofre og pårørende skulle bli tatt godt vare på....
I mange tilfeller har ikke det skjedd og er godt dokumentert av media.
DETTE er for meg en av grunnene til at en slik produksjon er viktig.... Få juli-dagen i 2011 tilbake i fokus... Tallrike mennesker sliter med etterdønninger og denne filmen - hvor enn brutal - tvinger oss til å se hva de gikk igjennom....

Vi skal ikke glemme og har ikke lov...

Dette er ikke snakk om å gi seriemorderen oppmerksomhet.... Dette handler om en dag hvor det norske folk og vårt land ble voldtatt.....

Diktet til Arnulf Øverland kommer frem i min bevissthet, men her kommer et annet kunstnerisk uttrykk og like viktig....

Nemlig Erik Poppes "Utøya 22 juli"

Appellerer til at alle ser den!

fredag 16. februar 2018















All Pictures (C)(P) February 15 and 16, 2018 by Henning Sebastian Jahre. All Rights Reserved.

lørdag 10. februar 2018

Simen.... ett år har gått....

Tenk ... idag er det et år siden....

10. februar....

En dato jeg har gruet meg lenge til....
Siste gang jeg så aktivitet fra deg var 03:30..... du leste meldinga mi "Ha en fin dag søtnos" og ble raskt borte.... Jeg husker jeg stusset....

Få timer etter var du borte og i dag vet jeg jo hendelsesforløpet.....
Lørdag 11. februar fikk jeg melding fra moren din....


Mor sa ofte følgende til meg:
"Jeg håper du finner en mann som tar vare på deg...."
Men mor.... jeg fant en gutt.... han vekket meg og det var som om jeg så en helt annen lysning i livet.... og detsamme kan sies om mitt syn på livet..... Livet var ikke lenger rutinert og trivielt for la oss innse det... når en har levd en stund skal det mye til for å rokke ved livssyn og overraskelser...
Simen vekket meg...

Du hadde tanker og meninger som krydret livet mitt og fikk meg til å begynne ved Startstreken på nok et Løp på Livets Vei.....

Jeg har aldri i mitt liv fått slik tillit av et medmenneske.... hva du delte.....
Vet dere hvor ille det er å se en du har kjær, lide og ha det så vondt?

Mor.... jeg håper du ser ham der du er... jeg ser for meg dere i en tåke hvor det er vanskelig å finne hverandre.... men sammen med mormor og oldeforeldrene hans.... dere finner ham og tar vare på ham...


....klemmer ham...

Du hadde bifallt ham mor...
.
Enkelte tar noe med seg når de går bort...

Jeg begynner å lære(håper jeg) å leve med at han er borte.... Jeg synes bare det rett og slett er helt F E I L.... det unge mennesket....

Det unge mennesket jeg forventet å se hva verden kunne bruke ham til....

"Verden venter på deg...."

Dette skrev jeg også til ham....

Du var vitne til en dødsulykke mai 2016 da du mistet en medelev og kamerat...

Gang på gang fortalte du meg ganske detaljert om enkelte ting rundt det....

Jeg følte du var så sliten etter hvert.....

Jeg var nok ikke alene med å prøve å få deg ut, være sosial... være der for deg....

En ting vet jeg---- DU ville ALDRI at jeg skulle ha det slik jeg føler nå-----

Ja jeg må jeg si jeg har blitt en merket mann..... Første gang det skjedde med meg var da Jakob gikk bort----- Med din bortgang skjer det noe med meg igjen.....

Jeg har opplevd mye i dette livet..... men da du kom i mitt liv med dine interesser, energi og smil, ja da ble et lys tent hos meg...

Kunne det VÆRE MULIG å møte et slikt magisk menneske? Jeg så for meg så mye glede og ekskursjoner i våre liv fremover Simen...

Men etter hvert fortalte du om ulykken..... selv om du ville annet kom du tilbake til det hver gang siden....

Som jeg bekymret meg over deg---- Ja jeg hadde hvertfall en eller to våkenetter høsten 2016------

Men hvem var det som tenkte på å bli støttekontakt når han selv hadde det tøft? Dette delte vi
sammen siden jeg selv hadde vært det og du lurte på ting omkring det....

Fra andre har jeg så siden hørt hvordan du var der og støttet tallrike individer som både var ukjente og kjente for deg...

Og det når du SELV skulle hatt hvile og tatt hensyn til deg selv....
......................................
Jeg ble så hurra-meg-rundt glad når du orket å møtes.... lei meg når du de siste månedene gang på gang aldri kom til avtaler....

Men du var en som ikke ville belemre....

Du ville først sees og ha kontakt når du orket...

De siste månedene var jeg på sykehus med etterfølgende undersøkelser...

Du hadde ditt.....

Jeg vet det nå.....

Kjære deg..... du hadde evner, innsyn, skjønnhet og en presence jeg knapt har møtt hos andre...

Magnus E sa til meg en gang at jeg burde finne "en ny Simen..."--

"Det finnes ikke" svarte jeg....

Men jeg skal holde sansene og hjernen åpen for muligheten til å la en annen, eller andre som har noe å fare med, farge mitt liv....

Jeg skulle gjort hva som helst for å ha deg her i dag..... Noen ganger vil jeg våkne opp fra en ond drøm----

Jeg tror fellesnevneren for deg er at du var så utrolig deg selv sammen med meg.... Du viste meg hele pakka.... Du var absolutt ikke bare perfekt når vi var sammen, men ingen kunne som deg fange min interesse igjen.... Særlig hvis jeg ble rastløs og viste tegn på å gå..... For noen ganger trodde jeg at jeg kjedet deg.... Men i ettertid skjønner jeg du grublet fælt på hvordan du skulle ordlegge eller dele ting.....

Noen ganger virket det som om du ville imponere meg fordi du var så mye yngre.... Heldigvis fortalte jeg deg hvor mye jeg brydde meg om deg og hvorfor.... Ja du visste jeg var imponert over deg Beauty-Eyes:-)

Flere ganger tok du telefoner og ble opptatt... jeg tenkte at det der er ungdomsgreier.... ble irritert da jeg tenkte at du heller ville gjøre andre ting eller være sammen med andre.... Men du hadde mange prosjekter på en gang---- du ville dekke manges behov.... og dine egne behov...

Du var den du var og jeg ble raskt glad i hele den pakka som var deg... En kan jo ikke være glad i noen stykkevis og delt....

For når du fokuserte på det vi nettopp hadde snakket om---- da ble jeg påminnet av unike deg....
Når det gjaldt ting du brant for var det ratatata-prat i 100 og jeg tenkte at "han der prater på inn og utpust - har`n et syndrom eller hehe????

Du var så ivrig til tider og skulle brrrrrrrrrrrrrrrrrre formidle litt til for du var jo ikke ferdig snakka.......... Men jeg husker også veldig godt våre stille stunder..... hvor vi bare var rolige sammen..... som når vi gikk sammen og det var stille mellom oss...
...
Eller når du var i Sebbe`s Monaco og fant både plass og tilhørighet med største selvfølgelighet------- Da fikk jeg hakeslipp.... For jeg følte så ofte på at du var privat--- så mystisk..... Men her hjemme? .... Fra første stund tok du deg til rette og jeg ser deg for meg...... når du går i kjøleskapet... setter deg ned ved siden av meg ganske nært..... hvor avslappet du kunne være....


Ulykken var jo en ting.... men du delte også andre ting... Du viste meg din verden... det var som at vi to tok hverandre i hånden og gikk sammen på den tornete stien din....

Men i ditt sinn... I ditt hjerte... I tillegg til det du delte tror jeg det herjet en ensomhet som rev og slet i kropp og sjel....

Jeg ville så gjerne hjelpe til --- være der.... og jeg vet at så mange andre også ville det.... og prøvde.....
Du sa til din mor at du følte jeg så rett igjennom deg og at jeg var en fin fyr....

Det er bare det at detsamme følte jeg med deg..... du stirret med intense øyne hvis jeg fortalte noe som interesserte deg. Jeg ble litt nervøs og følte jeg måtte holde tunga rett i munnen og ikke komme med faktafeil.... dette var når vi snakka om film bl a.....

Jeg har hørt flere si at vi var ganske like på mange måter... Jeg merker det særlig når jeg holder på med et prosjekt... blir aldri ferdig.... må ha det perfekt..... en av dine nærmeste bare konstanterte det gang på gang i høst.....
............................................
Hvem kjøper blåbær og tenker sunn mat pga deg?

Hvem ser vakre ting fremført på scenen og tankene glir til deg?

Hvem kan se på en skyfri blå himmel... Eller en stjernehimmel for den saks skyld.... Og tankene glir mot varme og trygghet fordi de ender i navnet eller ansiktet ditt.....

Så mor... jeg fant en som har en positiv innvirkning på meg.....

Som i kraft av seg selv påminnet meg om hvor vakkert og tross alt hvilke muligheter Livet byr på....
At en skal være og bruke seg selv akkurat som den en er...

Men at han av alle skulle forlate oss så fort..

Det svir som fanden selv....

Det er så mye usagt... ugjort.....

Omfavn ham dere som er rundt ham og fortell ham hvor glade vi er i ham.....

Natt til igår drømte jeg om dere begge, men de nedtegnelsene kommer ikke her..... Etter over en uke med vanvittige energitapende mareritt, tenkte jeg at jeg må ha beroligende før jeg legger meg.
Jeg begynte å bli engstelig for å sove....
Så kom da disse drømmene og du skrev til meg Simen... Og jeg ser deler av lappen din til meg så tydelig for meg... hvordan du skriver navnet mitt i vakre blokkbokstaver... akkurat som en huskeliste på hvorfor du likte meg....

Det var som om både du og mor sa "ro ned..... "

I går våknet jeg rolig-------

Jeg har satt av dagen idag til deg... Jeg skal ha ro og gjøre en spesiell ting alene.....

17. februar var siste gangen jeg stod inntil deg.... Å være deg så nær, men at vi var så fjerne fra hverandre...

Jeg strøk over kisten din og la blomstene ved siden av prestens jordpåkastelse.... Jeg sa noe til deg, men allerede rett etterpå gikk ordene i glemmeboken....
Alt var jo bare tårevått og virvar.....

DET skal DU ha Simen.... det er FLERE som hadde unikt forhold og kjærlighet til deg og jeg setter meg ikke over noen....

Men takk for det vi to delte.... for det eier kun du og jeg sammen....

Jeg vil alltid fremme ditt minne....

Jeg vil alltid fremme at du forandret hvert fall DENNE mannens liv ...

Og du viste ham hvor genuint vakkert et annet menneske kan være...

DU er det mennesket....

Jeg tar en timeout store deler av denne dagen....