onsdag 9. mai 2018

onsdag 28. mars 2018

Utøya-filmen av Erik Poppe

Jeg tror alle satte seg ned med en liten klump i brystet igår og all ære til personalet på Saga kino som meddelte før filmen at det var lov å gå ut og inn, samt at personalet var like om hjørnet hvis noen trengte å snakke.... Vi kvitterte med å klappe takknemlig for det:-)

De første bildene er fra Oslo og fra diverste mobiler og newsreels.... Jeg føler at det snører seg sammen i brystet... tankene går til Muffen og hva jeg opplevde den dagen,,,,

Så kommer vi til Utøya og temmelig raskt blir jeg nesten stenkald innvendig....

Hva er dette for noe?

En dårlig amatørfilm?

De første 10-15 minuttene er så pinlige at jeg vrir meg i stolen.... Ungdommene prøver å agere "kult", "avslappet" og jeg vet ikke hvor mange ganger "serr"(for seriøst) blir uttalt.....

Protagonisten får tidlig personkarakteristikker som snusfornuftig og evner som en Florence Nightingale...... og blir derfor for meg en irriterende person....

De første skuddene kommer og flukten til Storsalen er godt gjenskapt....

Så kommer ferden videre.....

Det er da det hele faller sammen....

Hovedpersonen ser hele tiden føtter som springer.... Ungdommer som springer.....kuler som drønner bare sjeldent like ved henne...

Men hun og hennes kamerater er aldri i direkte fare.....

Fokus er også kun rettet mot henne,,,

For meg hadde denne filmen fungert mye bedre hvis den hadde tatt for seg flere skjebner og vist en mer kollektiv redsel for hvor liten flekk de redde ungdommene befant seg på.....

Filmen skulle også vist mer hvor isolert og hvor liten Utøya er.... Her virker øya relativt stor....

Vi får ingen bilder av "Hvor springer vi nå? Han er rett bak oss....."

Vi får aldri scener hvor drapsmannen er rett i helene på dem.....

Jeg har lest et sted at en av de overlevende mente det var mye verre i virkeligheten..... Jeg må nok innrømme jeg forstår henne etter å ha sett dette.....

Enkeltscener er gode.....

Da de får informasjon om at det er politiet som skyter, så er vantro og redsel bra karakterisert.... Men istedet for å fyre opp videre på temperatur og angst lar regissør Poppe det gli heller raskt ut igjen......

Den lille jenta som forteller at mamma`n heter Torill har filmens beste scene.... For et skuespillertalent.....

Detsamme må sies om den lille gutten som venter på storebror i sjokktilstand....

Scenen hvor terroristen muligens vandrer ved siden av teltet til hovedpersonen er også bra gjenskapt....

Men den berømte pustingen hans som mange hørte da de spilte døde er ikke tatt med.....

Det er så mange dokumenterte redselsscener som har blitt forbigått i stillhet.....

Da tenker jeg også på helikopteret som ungdommene ser, men som viser seg å være fra NRK og ikke politiet....

De siste scenene er også gode, men som et filmprodukt er ikke dette bra nok.....

Vi har alle sett så mange klipp fra redningsoperasjonene..... vi har lest så mange beretninger om hva de overlevende gikk igjennom.... Jeg har selv møtt noen siden og alt overgår hva denne filmen inneholdt....

Skal du vise terror så må du vise det .... ikke sminke det eller ikke våge å gå inn i marterien fordi den er så grusom....

Denne filmen vil nok aldri stå alene.... det vil komme flere....

Jeg må si jeg har tenkt endel på denne filmen.... Er det slik at visse filmer tar for seg en tematikk og da er det umulig eller ulovlig å kritisere den?

Det er som å banne i kirken?

Her hadde Poppe til de grader muligheter til å lage et pulserende drama også makter han det utrolige å gjøre noe tamt og tannløst over det hele?

Dette produktet er til de grader overvurdert, men tematikken må aldri glemmes.....

Så i det henseendet er den et greit supplement....

Dette var kun en liten - og fiktiv - beskrivelse av denne dagen....

La oss håpe det kommer flere og med en annen fokus.....

(C)23/3 2018 by Henning Sebastian Jahre

torsdag 8. mars 2018

Kvinnedagen 2018

Kvinnedagen....
 
 
Det skulle ikke være nødvendig med slike dager, men det ER det.... I en perfekt verden ville Mennesket ha levd i harmoni med hverandre og hatt gjensidig respekt for det individet en er....
 
Men Naturen var lunefull.... den ga oss både intelligens og nyanser i kropp og sjel som kalles både sanser og en datamaskin som kalles Kropp.... En kropp med det fineste batteri og med et sammensurium av ledninger ingen maskin kan noengang erstatte eller prøve å etterlikne....
...
 
 
Men den menneskelige maskin er defekt....

Den vil presse ned sin neste....

Den vil være bedre enn sin neste,....

Alle mennesker er minioriteter....
Det er alltid en eller annen ting i Livet vårt som vi forsøker skjule----- som gjør oss spesielle.... og som andre ofte vil ramme eller ta oss for....
Jeg har vokst opp i min tid.... men jeg har ikke annet valg enn å lære enda.... jeg kan ikke gå fra klasserummet.... et klasserum vi alle burde titte innom i ny og ne....

For verden "går videre".....

Fantastiske individer kjemper for sin plass og rett i verdenssamfunnet og hvem er Individet som skal nekte dem det????

Millioner av mennesker før oss har blitt til støv og kom aldri i mål pga undertrykkelse og ondskap.....
I tanke på dem og på alle idag som lider......
  
Vi har et kollektivt ansvar til å være mot andre som vi vil andre skal være mot oss....
Idag kjenner jeg kvinner som ikke nødvendigvis er født i en kvinnekropp og ser hvilke harde kamper de må kjempe for å få en respekt mange andre tar for gitt------

Dette er Kvinnedagen så fokus skal være der..... Men vi trenger den og liknende markeringer for andre utsatte grupper da en liten majoritet mennesker har bestemt seg for at en skal disiplinere og kue den/de som "ikke er normal eller ikke er normen i dagens samfunn".....

Og deretter kaster "majoriteten" dem ned i fordævelsesens verden .... en verden som sier "du er ikke noe", "du er ikke som oss" - "VÆR SOM OSS OG DET VI VIL DU SKAL VÆRE!!!"

En slik behandling gjør at flertallet som blir utsatt får en rolle, stigma eller så psykisk belastning at de får en adferd mange fnyser av......

Det er da en skal stoppe opp og tenke: Hadde vedkommende vært slik uten det voldsomme press det har blitt utsatt for gang på gang???

Utvikling står aldri stille... den kommer og går som tidevann.... Det vi ikke kjempet for idag, må vi kjempe for i morgen...

Tiden står ikke stille....

Vi har alle et ansvar for å være høflig, empatisk og inkluderende på verdens scene.... en scene det er rum for alle og hvor ingen er statister.... eller stjerner.....

Vi er et ensemble med samme rettigheter alle sammen!

Tenk på det neste gang pekefingeren kommer opp i tankene eller handling....

Vi kan alle prøve LITT til for å være god mot vår neste.....

Denne dagen er en god start for å revurdere tankespinneriet om våre søstre, mødre, venninner....

Men la dagen bli en start for et tankemønster som gagner alle slags kvinner i fremtiden....



 

søndag 25. februar 2018

Attendre...











(C)February 24(last) and 25(first eleven) 2018. All Rights Reserved
 
 

fredag 23. februar 2018

Dare to Dream




(C)Henning Sebastian Jahre - February 22, 2018. All Rights Reserved

onsdag 21. februar 2018

UTØYA-filmen av Erik Poppe? JA den skal sees!!

UTØYA 22 juli?"
Ja den skal sees!
Hadde filmen kommet i 2012 hadde jeg muligens vært enig i kritikken om "for tidlig", men skjønner ikke argumentasjonen nå....
...
I 1943 filmet Sverige "Det brinner en eld" og Hollywood "The Moon is Down" og "Edge of Darkness".... Alle tok for seg Norges okkupasjon. Da frigjøringen var et faktum i 1945 kom norske "Englandsfarere" allerede året etter...

Vi hadde og har et behov som nasjon for å gjennomgå katarsis - dvs smerten - for å komme videre... hvertfall litt.... Vi måtte "snakke" om de 5 år og ikke glemme - ikke la fremtidige generasjoner glemme....

Vårt land har utgitt beretninger om okkupasjonen hvert tiår siden,.,,, både litterært, filmatisk og siden også i TV-produksjoner... det være seg både fiksjon og dokumentar....

Dessverre er det bare slik at dokumentarer, hvor enn gode de er, sjeldent får reprisetid etter en stund...

Da TV-serien "Holocaust" kom i 1979 skapte den avsky og forferdelse for nye generasjoner og enighet om at dette må ikke skje igjen.... Jeg så den igjen for bare få år siden og budskapet er like sterkt idag selv om flere overlevende reagerte negativt på serien, inkludert Elie Wiesel.

Filmene er de som står igjen i folks bevissthet og får oss til IKKE å glemme....
Derfor er denne filmen viktig.... Vi skal aldri glemme det er en fiktiv beretning om hva som skjedde.... En kan aldri rekonstruere 100% hva alle og enhver opplevde...

Noen få måneder etter massakren husker jeg en i vårt miljø som møtte alt annet en forståelse etter å ha blitt skutt og folk sa ganske så lite empatisk rundt meg at vedkommende burde glemme dette nå og komme seg videre...

Det ble sagt rett etterpå at ofre og pårørende skulle bli tatt godt vare på....
I mange tilfeller har ikke det skjedd og er godt dokumentert av media.
DETTE er for meg en av grunnene til at en slik produksjon er viktig.... Få juli-dagen i 2011 tilbake i fokus... Tallrike mennesker sliter med etterdønninger og denne filmen - hvor enn brutal - tvinger oss til å se hva de gikk igjennom....

Vi skal ikke glemme og har ikke lov...

Dette er ikke snakk om å gi seriemorderen oppmerksomhet.... Dette handler om en dag hvor det norske folk og vårt land ble voldtatt.....

Diktet til Arnulf Øverland kommer frem i min bevissthet, men her kommer et annet kunstnerisk uttrykk og like viktig....

Nemlig Erik Poppes "Utøya 22 juli"

Appellerer til at alle ser den!

fredag 16. februar 2018















All Pictures (C)(P) February 15 and 16, 2018 by Henning Sebastian Jahre. All Rights Reserved.