Jeg er kjent for å kjempe for mine ikoner.... særlig når myter truer med å ødelegge dem....
Og her er en til....
I disse dager - og den siste tiden forøvrig - har globale medier gaflet seg i at Judy Garlands begravelse 27. juni resulterte i at LGBTère slo tilbake i sorg da politiet raidet Stonewall....
Ja vi kjenner til "friends of Dorothy" og at Judy alltid vil være et homoikon....
Jeg ble Judy-fan i en alder av 10 år og samlet på artikler og bøker siden....
Ikke en gang er dette nevnt!
Jeg så nå i John Fricke`s bok The World Greatest Entertainer(og den eneste mannen som vet mer om Judy enn meg hehe) fra 1992 og Stonewall er ikke nevnt med et ord...
Men etterhvert vokste en myte... Gjennom filmer("Judy`s stays" når en vil slå av henne på jukeboksen under raidet), Liza og Lornas uttalelser og dokumentarer med grå kildegransking....
Joda... enkelte gjester kom fra begravelsen, men det var tiår etter tiår av sjikane, mobbing og utstøtelse som gjorde at individer fikk nok....
Og det var ikke hvite homser som slo tilbake først... Det var mørkhudede transer og street kids....
Sylvia Rivera - kjent LGBT-aktivist og stamgjest ved Stonewall - anerkjenner at enkelte sørget over Judy, men det var en homofob artikkel fra 10. juli 1969 i The Village Voice som konstanterte følgende;
The heterosexual writer links the two to mock queer people.
“The combination of a full moon and Judy Garland’s funeral was too much for them,” Walter Troy Spencer writes in a paraphrased quote attributed to a friend. He calls Stonewall (in the next sentence) the Great Faggot Rebellion."
Hvorfor belyser jeg så dette?
Jo det er viktig å få fakta frem så opprøret ikke dør under fiksjon og en glemmer individer som faktisk satte dette igang...
Stonewall- opprøret gjorde sitt til millioner av mennesker idag kan ha et liv en for 50 år siden bare kunne fantasere eller drømme om.... Og når en ser seg rundt..... Tidevannet kommer og går.... VI TRENGER OG SKAL STÅ PÅ VÅRE KRAV TIL Å FÅ VÆRE DEN VI ER - ELSKE HVEM VI VIL!
Judy Garland står støtt 50 år etter hun gikk bort... Millioner elsket henne... millioner elsker henne og hun vil alltid være aktuell siden hun som kunstner stod for den individuelle smerten og mer enn noen annen viste sine sår.....
Som Dorothy Gale sier i siste scene i The Wizard of Oz;
There`s NO Place like HOME
Begravelsen 27. juni
Margaret Hamilton & Judy i The Wizard of Oz 1939
10. juli 1969