torsdag 11. oktober 2018

JULY 22 - en ujevn opplevelse,,,,

JULY 22


Så kom den da og jeg så "frem" til å se den....

For å gi den en kapsul-anmeldelse så er den første timen beundringsverdig produsert og presentert, men det ender i et tradisjonelt rettsaksdrama - ja et såpeland - hvor en går for fort frem.....
Det virker som om luften gikk ut av manusforfattere og regissør og at en ville bli fort ferdig..... Enkelte scener er nesten amatørmessige og det strider så med det inntrykket en fikk den første timen....

Det er ingredienser som savnes..... Nevnes kan Gros besøk på Utøya samme dag, politiets famling ut til øya.... moren til terroristen som får sammenbrudd når lovens lange arm amkommer hjemmet hennes og flere menneskeskjebner skulle vært vist i dagene og månedene etterpå.... Angrepet på Utøya er også relativt forkortet,,, Han blir innhentet av politiet for fort.... Her kunne en lært litt av den overvurderte Poppe-filmen....


Hvorfor måtte en velge to sønner som var avkom av en politiker? Og jeg må innrømme det er på gyngende grunn jeg skriver dette - siden karakterene er av kjøtt og blod - men hele filmen igjennom skrek jeg etter at Torje skulle få oppmerksomhet og bli sett.... Kun Viljar har en liten scene om at også lillebror var et offer fra Utøya....


Jeg kjenner flere som har vært på Utøya i ungdommen og langtfra alle så det som annet enn en sommercamp...

Joda.... Det var Utøya og Regjeringskvartalet som ble angrepet fordi terroristen mente AP hadde ledet oss i feil retning...

Men.... Det må og skal aldri glemmes at det var uskyldige barn fra 14 års alder som ikke alle hadde annet i tankene enn å ha en like uskyldig og flott sommerferie....
Politikk var ikke på alles prioriteringsliste....

Dette var et angrep på Norge---

Oss ALLE!!!!!

Jeg for min del følte han voldtok landet vårt den gangen....

Det aspektet er enda ikke vist....

Poppe-filmen hadde sine mangler - også denne.....

Trolig er en miniserie det som best passer dette emnet best...

Og dette er IKKE for tidlig....

Vi hverken skal eller må glemme hva terroristen gjorde... Ikke usynliggjør ham... Mao gjøre ham mytisk....

Etter andre verdenskrig poppet det opp krigsfilmer både her hjemme og i utlandet, for vi måtte gjennom katarsis.... Noen filmer er bedre enn andre... Og ingen av dem har unnlatt å vise nazistene eller herskeren deres....

I 1946 spilte Knut Wigert i Englandsfarere og Wigert var selv med i Måløyraidet 1941. I 1948 var Knut Haukelid med i den selvopplevde Vemork aksjonen i Kampen om tungtvannet.


I mellomkrigstiden produserte Hollywood flere filmer om okkupasjonen i Norge og både Edge of Darkness og The Moon Is Down(basert på John Steinbecks roman) har blitt stående som de beste innenfor sin sjanger. Begge er fra 1943 og var store hjelpemidler for at resten av verden aldri måtte glemme HVILKE krefter de kjempet mot...

Detsamme kan sies om å lage filmer om tragedien fra 2011....

Selv om de fysisk ikke ligner, er Anders Danielsen Lie(Breivik) og Jon Øigarden(Lippestad) utrolig gode i sine tolkninger.

Jonas Strand Gravli er meget lik Viljar og skal også berømmes for sin prestasjon.

Resten av castingen er også god og jeg berømmer valget ved å la protagonistene snakke på gebrokkent engelsk.... Det vil trolig ha en appell i utlandet....

Så for å oppsummere....

En til dels ujevn film, men som alle nordmenn vil ha synsing om siden 22. juli 2011 er vår tids 2. verdenskrig....