Kids! Wait Till You Hear This!
Ja nå har det gått noen uker og boka er langtfra ferdiglest…
Ja en tror en kjenner Liza Minnelli gjennom tallrike intervjuer, TV-show og biografier …
Alle som lever idag har jo hørt om henne og familien…
Men det slår meg at her skriver en datter om livet sitt som avkom til en stoffmisbruker…
Jeg har vel alltid følt Liza er gebrekkelig og langtfra fullkommen…
Her får en livshistorien uten sikkerhetsnett…
Hun byr så på seg selv at en føler en leser en dagbok og får nesten dårlig samvittighet over å lese alt som skildres…
Joda…. Hun byr på historier om kjendislivet og hun har møtt så å si alle det er verdt å møte …
Allikevel er det den såre jenta som aldri vokste opp, som treffer meg mest …
At hun tok igjen barndommen som 30-åring, men med Studio 54 som lekegrind…
DET er en lang vei fra samfunnshus, elevkvelder og et liv de fleste av oss kaller «normalen»…
Som hustru 1967-1970 ankommer hun et liv vi andre kaller «det normale»…
Hun kjenner seg ikke hjemme, men fremmedgjort…
Som datter av en rusmisbruker har hun hjulpet sin mor fra barnsben av…
Tatt på seg ansvar som ville brutt ned et voksent menneske…
Pappa står for det trygge, men i fantasiens verden….
HENNES talerør blir å bli med på sceneproduksjoner…
Allerede 11 år blir hun kalt ut på scenen av mamma som bare forlater henne og sier «syng»…
Jentungen fryser, men gjør sitt beste..
Den frykten og mammas skjærende rasende stemme når hun som 5-åring vil leke akrobat og med et uhell sparker mamma i hodet, forlater henne aldri …
Redsel for høye stemmer og at hun alltid må blidgjøre andre, særlig mamma, vedvarer til den dag idag …
En skulle tro hun ville glatte over mye siden dette er fortalt til Michael Feinstein og to andre…
Men neida…
Her får vi…
ALT!
Boken kunne trengt en språkvask siden det er noen småfeil her og der, men en 80-åring tilgis det….
Jeg oppdaget Judy da jeg var ca 10 og så Trollkarlen från Oz…. Beundringen ble sementert da jeg så That’s Entertainment nyttårsaften 1980 og andre del året etter…
Da jeg første gang gikk på kino uten foreldre eller søstre - dro jeg på Tønsberg kino og så «Arthur» med Liza og Dudley Moore…
Jeg tror jeg dro med Lars, Karin og Kjersti… men er usikker…
Vi hopper til 1989 og jeg drar til Oslo for å se Liza, Sinatra og Sammy Davis Jr i The Ultimate Event i Ekeberghallen…
Sinatra er den som vinner meg, men jeg blir slått av Lizas sceneglede og bestemmer meg for å kopiere den…
Årene går og Trygve overrasker meg med billetter til Liza konsert i Oslo konserthus 2005…
I 2025 annonserer Liza på Instagram at hun gjerne vil at vi fans sender henne bilder av seg selv og oss…
Jeg skriver hva jeg har og Nic Mendoza fra forlaget svarer og spør etter mailen min…
Han får den og jeg sender dagbokinnlegget mitt fra 2005, samt bilder fra 1989 og 2005…
Han liker det han leser og lover å vise det til Liza …
Når jeg leser boka så ser jeg hun og jeg er ganske like i måten å uttrykke oss på…
Ny mail kommer i november og jeg blir bedt om å underskrive kontrakt og det er muligheter til at jeg er med…
Stillhet frem til mars 2026…
Jeg kjøper boka og der - der er jeg 1989, samt billettene fra 1989 og 2005….
Jeg får sjokk… ringer Joachim, far og søstrene mine og gråter, hikster, gulper og kan bare ikke tro det…
Jeg vil aldri helt tro det..
At jeg av alle skulle bli med i Liza Minnellis selvbiografi ….
Joda… jeg har sunget mange av hennes sanger og de er på nettet …
Men jeg tror dagbokinnlegget mitt gjorde susen…
Det å tenke på at hun har sett på bildene av oss - at hele Garland-familien har boka…
Det er en ære få forunt - det vet jeg…
Takk til alle for mange gode ord, særlig Thomas Flatmo som skannet kontrakten så jeg kunne møte deadline….
Takk til Nic for at han foreslo dette for Liza og at hun likte ideen
Ja jeg tror Gud og Judy Garland smilte til meg her…. Og mor, mormor og Stephen Ackles - de hadde blitt så glade hadde de opplevd dette ….
Jeg avsluttet med dette til Nic:
THE GREATEST DAY OF MY LIFE
Translated from my diary, recorded on October 20, 2005 at 11:26
I think that both GOD and JUDY GARLAND smiled down at me yesterday and proclaimed "Let`s give this boy the time of his life..."
By the way, I`m having a ball at the moment, but as I went to town I had silent praires... "I had to see, meet and talk to her...."
As she entered the stage I was mad with ovation - We sat on the 4th row(wrong it was 3d - updated February 17 2008) - in the middle of the Oslo Concert Hall and watched LIZA MINNELLI. The last time I saw her was on April 13, 1989 with Frank Sinatra and Sammy Davis Jr at the Ekeberg Hall.
The audience was genereally quite grown up, but WE ALL EXPLODED:)(:...... Young as old... we screamed our cheers... Carnegie Hall had come to the Oslo Concert Hall.
Liza... You ARE EVEN BETTER THAN EVER!!! And I`ve got 4 videoshots on my mobile as a testament of it(I`ve got ALL of Theme from New York, New York)...
When you introduced "Sailor Boys" I screamed out and you smiled down at me - you did that several times.... I just enjoyed you gal - my daughter hehehe - You wanted to sing a song from "Chicago"and I shouted out "All That Jazz"..... You smiled and said, "Not THAT 1...." Afterwards you gave me a smiling pointed finger hehehe...
Then you started to talk about Mama, that you were at Carnegie Hall in 1961, I yelled again and you said "Oh you got the album??????" - then told the story of how Mama(JUDY GARLAND) made you give a pair of shoes to the drummer(Bill LaVorgnia whom I also saw in 1989) who in fact you felt was ACE. "He`s the BEST and we`ll keep him in the family. AND I ALWAYS DID WHAT MY MAMA TOLD ME!!!"
Then you asked "Do you want MAYBE THIS TIME or THE WORLD GOES `ROUND?... With help I yelled for the first suggestion and GOT MY WILL:)(:...
After "New York" I run up on stage and shook your hand exstatically; you have soft, glorious hands my girl and the look and smile you gave me, likewise...
YOU WERE GRATEFUL for the cheering and shouting in front of you and finished the session with an a`capella version of I`LL BE SEEING YOU.
Afterwards we stood by the stagedoor and some 30 minutes later you did come out and I said "Thanks for a good show..." You replied "You were good too,... " "Did you see me???" The answer was a sarcastic/humerous "NO!" hahahahahahahahahahahaha
We took the first picture together and you took a paper out of my hands and wrote "LOVE LIZA"... You were so humble, good and nice.... MAMA WOULD HAVE BEEN PROUD:-)))
I do feel that FORCES CAME ABOUT AND GAVE ME SOMETHING I`D NEVER EVEN DARE TO DREAM ABOUT...
THANKS FOR MY BEST EXPERIENCE IN CONCERT EVER LIZA MINNELLI.... Indeed you are the king AND queen(a quatation from Theme from New York, New York)... I will dine on this for the rest of my life...
After the concert we went to the London Pub and many had seen and heard me in the audience hehe - I took a drink - sat down by myself and cried.... of gratitude... That I would experience something like this...... I.......
I also enclose a picture when I`m off to The Ultimate Event, April 13, 1989
I thank the both of you for this and hope it will be a page-turner:-)
Sincerely yours,
Henning Sebastian Jahre
Oslo, Norway
.jpg)
