Sonja Wigert i Ombyte av tåg 1943
Raekna de lyckliga stunderna blott 1944 - som Sonja fikk Chaplin-prisen forOmbyte av tåg 1943 - Hasse Ekman & Sonja Wigert
Fallet Ingegerd Bremssen 1942
Fallet Ingegerd Bremssen 1942Sonja og Hasse Ekman i Ombyte av tåg 1943
Sonja Wigert 1913-1980 - i artistprogrammet RAEKNA DE LYCKLIGA STUNDERNA BLOTT 1969
Sonja Wigert og Georg Richter i Ekteskapskarusellen 1969
Sonja Wigert og Lasse Petterson i De kaerleksløsa 1969
Sonja Wigert og Lasse Petterson i De kaerleksløsa 1969Jeg har sagt det i mange år og dessverre må jeg si det igjen; NRK; som kulturformidlere av norsk klassisk film og dets stjerner har dere vært tragisk fraværende...
Hvorfor skal det være slik at jeg møter unge lovende regissører som ikke har noen som helst forankring med norsk filmhistorie???
Dere har sendt Fjolls til fjells 1957, Hurra for Andersens 1966, Flåklypa Grand Prix 1975 og Reisen til Julestjernen 1976 i tallrike år....
Men hva med spennende kunst som feks Jakten 1959? Jeg kan fortsette jeg - hva med også litt mer ukjent terreng som Bra mennesker 1937 eller Lalla vinner 1932? Fellesnevneren for disse tre er at de to første viser filmatisk genialiet og den andre et vitnesbyrd av hva Odd Frogg(1901-1934 som kastet seg utfor et tak på Frogner plass 23 februar 1934 fordi han led av kjærlighetssorg pga Gerd Egede-Nissen) og Lalla Carlsen gjorde på sin storhetstid. Sangen "Holmenkollen" er fra den sistnevnte filmen...
Sist lørdag forærte Erik Wigert meg et artistportrett fra 1969 med Sonja Wigert på en times tid....
Jeg hadde sett en sketsj fra dette for mange år siden, men ellers var programmet totalt ukjent terreng for meg(og det skal sies - er det noe jeg har viet livet til, så er det norsk filmhistorie....... og den eneste som har klart å skape noe av internasjonal kvalitet i norsk bokform er Iselin Theiens bok om kvinnen jeg nå vil skrive litt om)...
I dette programmet fra 1969 - vises en kunstner på internasjonalt plan!
Det var helt fornøylig å se Sonja i Fant 1937, Bra mennesker 1937, Eli Sjursdotter 1938, Ombyte av tåg 1943, Raekna de lyckliga stunderna blott 1944 og Blod och eld 1945.
Men så kom de store overraskelsene; Siden Sonjas triumfer på scenen ikke var blitt filmet - spilte de derfor inn et utvalgt knippe scener i forkant av dette programmet.
Her ser vi en moden kunstner på topp! HVORFOR I ALL VERDEN HAR DERE LATT DETTE BLI STUET BORT I OVER 40 ÅR?????????
I Noel Cowards Private Lives må jeg nok innrømme at Sonja overspilte kraftig, men det skal huskes at hver scene fra stykkene var spilt inn uten at skuespillerne hadde varmet seg opp ved å spille opp rollen sin gjennom en hel forestilling. Men at Sonja viser atletiske ferdigheter er bare et faktum hehe - hun kastes over sofaer og denger mannen både med malerier og LP-plater hehe
Så kommer det som er et testament av en kunstnerbegavelse:
I De kaerleksløsa med Lasse Petterson som hennes rotløse unge sønn med morskompleks, er de begge intet annet enn geniale.... Scenen minner om Liv Ullmann og Ingrid Bergmans konfrontasjoner i Ingmar Bergmans Høstsonaten 1978.... for første gang seg jeg at Sonja kunne gjort rollen som Ingrids Charlotte meget bra......
Det er bare å se øynene på Sonja og Lasse.... de ER i rollene... har totalt makt over sine tegninger av rollefigurene; tårer spruter - de er begge modige, patetiske og tragiske disse to skikkelsene... og Sonja og Lasse fortjener all heder de kan få....
Jeg vil også fremheve Sonja og Lauritz Falks prestasjoner i "Ekteskapskarusellen" der de spiller to collegeprofessorer som er gift med hverandre...
De går inn og ut av stykket og adresserer meget fornøyelig publikum med informasjon og ganske vittige observasjoner...
Sluttscenen med Georg Richter viser en kunstnerinne på høyde med De Store; Vivien Leigh for en.... Judy Garland for en annen....
Morsomt er det også å se og høre Sonja Wigerts samtale med Kåre Hegseth - dette er et program som er i "De"-s form - helt i takt med datidens kotyme... De er meget høflige ovenfor hverandre og dette er gjort med god gammeldags stil:-)
Jeg sier IKKE at dere skal slutte å vise Wenche Foss og det dere ALLTID kommer tilbake til..... men vi HAR kunstnere i Norge som har gått bort og som dere tydeligvis sitter med arkivmateriale på..
Hvorfor skal det være slik at jeg møter unge lovende regissører som ikke har noen som helst forankring med norsk filmhistorie???
Dere har sendt Fjolls til fjells 1957, Hurra for Andersens 1966, Flåklypa Grand Prix 1975 og Reisen til Julestjernen 1976 i tallrike år....
Men hva med spennende kunst som feks Jakten 1959? Jeg kan fortsette jeg - hva med også litt mer ukjent terreng som Bra mennesker 1937 eller Lalla vinner 1932? Fellesnevneren for disse tre er at de to første viser filmatisk genialiet og den andre et vitnesbyrd av hva Odd Frogg(1901-1934 som kastet seg utfor et tak på Frogner plass 23 februar 1934 fordi han led av kjærlighetssorg pga Gerd Egede-Nissen) og Lalla Carlsen gjorde på sin storhetstid. Sangen "Holmenkollen" er fra den sistnevnte filmen...
Sist lørdag forærte Erik Wigert meg et artistportrett fra 1969 med Sonja Wigert på en times tid....
Jeg hadde sett en sketsj fra dette for mange år siden, men ellers var programmet totalt ukjent terreng for meg(og det skal sies - er det noe jeg har viet livet til, så er det norsk filmhistorie....... og den eneste som har klart å skape noe av internasjonal kvalitet i norsk bokform er Iselin Theiens bok om kvinnen jeg nå vil skrive litt om)...
I dette programmet fra 1969 - vises en kunstner på internasjonalt plan!
Det var helt fornøylig å se Sonja i Fant 1937, Bra mennesker 1937, Eli Sjursdotter 1938, Ombyte av tåg 1943, Raekna de lyckliga stunderna blott 1944 og Blod och eld 1945.
Men så kom de store overraskelsene; Siden Sonjas triumfer på scenen ikke var blitt filmet - spilte de derfor inn et utvalgt knippe scener i forkant av dette programmet.
Her ser vi en moden kunstner på topp! HVORFOR I ALL VERDEN HAR DERE LATT DETTE BLI STUET BORT I OVER 40 ÅR?????????
I Noel Cowards Private Lives må jeg nok innrømme at Sonja overspilte kraftig, men det skal huskes at hver scene fra stykkene var spilt inn uten at skuespillerne hadde varmet seg opp ved å spille opp rollen sin gjennom en hel forestilling. Men at Sonja viser atletiske ferdigheter er bare et faktum hehe - hun kastes over sofaer og denger mannen både med malerier og LP-plater hehe
Så kommer det som er et testament av en kunstnerbegavelse:
I De kaerleksløsa med Lasse Petterson som hennes rotløse unge sønn med morskompleks, er de begge intet annet enn geniale.... Scenen minner om Liv Ullmann og Ingrid Bergmans konfrontasjoner i Ingmar Bergmans Høstsonaten 1978.... for første gang seg jeg at Sonja kunne gjort rollen som Ingrids Charlotte meget bra......
Det er bare å se øynene på Sonja og Lasse.... de ER i rollene... har totalt makt over sine tegninger av rollefigurene; tårer spruter - de er begge modige, patetiske og tragiske disse to skikkelsene... og Sonja og Lasse fortjener all heder de kan få....
Jeg vil også fremheve Sonja og Lauritz Falks prestasjoner i "Ekteskapskarusellen" der de spiller to collegeprofessorer som er gift med hverandre...
De går inn og ut av stykket og adresserer meget fornøyelig publikum med informasjon og ganske vittige observasjoner...
Sluttscenen med Georg Richter viser en kunstnerinne på høyde med De Store; Vivien Leigh for en.... Judy Garland for en annen....
Morsomt er det også å se og høre Sonja Wigerts samtale med Kåre Hegseth - dette er et program som er i "De"-s form - helt i takt med datidens kotyme... De er meget høflige ovenfor hverandre og dette er gjort med god gammeldags stil:-)
Jeg sier IKKE at dere skal slutte å vise Wenche Foss og det dere ALLTID kommer tilbake til..... men vi HAR kunstnere i Norge som har gått bort og som dere tydeligvis sitter med arkivmateriale på..
FÅ DET UT TIL OSS!
Vi har betalt dere!
Jeg KREVER dere derfor får ting ut i DVD-kolleksjoner eller begynner å skjønne at dere har en formidlingsplikt ovenfor det norske folk!!!
Jeg KREVER dere derfor får ting ut i DVD-kolleksjoner eller begynner å skjønne at dere har en formidlingsplikt ovenfor det norske folk!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar