Det er rart mor... Men selv om hendene dine var kalde, var de samtidig myke. Du var stadig like vakker og jeg ga deg en klem og kysset deg....
Det var godt å se familien, symøtejentene, Bjørn Harald, Ronny og Are der....
Jeg la et brev i dine hender med et bilde av oss to fra 1983.... der skrev jeg noe sånt som at jeg elsker deg til evig tid..... Jeg leste også denne talen til deg og den ligger også i dine hender:
.jpg)
Den siste avsluttet med - MEN GRUER DU DA IKKE TIL DØDENS MØRKE PORT---- og mobbeofferet Tullingen svarer -
ÅNEIDA MOR - EN TO - TRE - TAK - SÅ ER DET VÆRSTE GJORT!
-
For deg var det ikke - to-tre -tak----- Det tok måneder og år.... Jeg ser at jeg har nedtegnet 22 februar i år at du sier til meg -
JEG VIL VÅKNE OPP OG VÆRE FRISK... jeg svarer - JA VI FÅR HÅPE PÅ DET MOR...
ettersom dagene gikk ba du om å få slippe..... JEG ORKER IKKE MER og JEG TROR JEG SKAL DØ.... gikk ofte igjen....
En kveld sa du også--- JEG FØLER MEG SÅ TIL BRY. Men jeg svarte raskt at det er DU IKKE!!!
Søstrene mine og jeg besøkte og tok vare på mor så ofte vi kunne.... Men det er ikke dermed sagt vi ikke var slitne og oppgitte til tider....
Men gang på gang fikk vi ny energi og prøvde å gi å gi og gi og gi....
Så NOE kjære deg... må du har gjort fantastisk godt...
Vi som er glade i deg sto støtt rundt deg til det aller siste!
ENKELTE ganger de siste årene sa jeg at jeg kanskje burde komme hjem... bo næmere deg---- Men du avfeide det og sa at jeg hadde kjedet meg ihjel.... MITT liv var i Oslo... ditt liv var her.....
................................................
Helt til du gikk bort 28 mars, følte jeg alltid en varme og kjærlighet når jeg kom inn i et rum der du var.... Jeg var hjemme...
Du og jeg var veldig glade i et utsagn jeg fant for mange år siden.
DET FINNES INGEN DØD NÅR DU LEVER - I HJERTET TIL DE DU HAR ETTERLATT DEG......
............................................
Hvis det er et ord jeg skal velge om deg------ så er det TAKKNEMLIGHET!
Takknemlighet for at jeg fikk nettopp deg som mor....
.... takknemlighet for at jeg fikk være hos deg da du sovnet inn......
Takknemlighet for at du var så glad i meg som du var og ER! Og det er GJENSIDIG!!!
Den jeg var var bra nok for deg.... Og det fortalte du meg utrolig mange ganger mor!
...........................
Det er ting jeg vil nevne:
Legg merke til de som bærer kisten ut. HUN ga oss livet - vi overgir henne nå til siste hvile...
.......................................
I alle år var vi enige om at en viss sang - var VÅR sang.... lenge sa du dette muntelig..... men også skriftelig ytret du ønske om å få Over The Rainbow på trompet.....
..........
Skriftelig ytret du ønske også om å få hvile i fred når du var borte....
OG det vil jeg si til deg nå....
Jeg er så glad i deg...
HVIL I FRED......
Vi elsker deg kjære mor og mamma
hilsen Inger Margrethe
Ungen
og Henning Sebastian
-------------------------------
Deretter tok jeg to fingre til munnen, kysset di og berørte kisten din ved hodeenden.... og så et kort lite nikk/kniks:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar