Vi ble raskt våte, men shit au - hadde med meg militærsoveposen og føyk nedi den..... Det var utrolig stemning og da Kronprinsen introduserte filmen ble jeg rørt av stundens høytidelighet..... Morsomt var det da han nevnte å møte Anders Baasmo Christiansen utenfor slottsporten som en yngre utgave av bestefar Olav V.....
Gang på gang tok jeg meg i tenke at her skulle far vært(men shitt au - vi snakka nettopp, så han skal se filmen) og hva tenker Kongen nå(når Olav ble portrettert litt uflatterende og scenene med Harald som barn).... Den Olav som ble portrettert i filmen var en litt uferdig og en stor gutt av en mann.... Om det er riktig, vet jeg ikke..... Men at han hadde sine meninger er godt dokumentert!
Filmen(sett med et tre i midten hehe) gjenskaper godt de kaostilstandene vårt land hadde i aprildagene i 1940.... Men størst av alt fokuserer produktet på menneskeskildringer og Jesper Christensens(Mr White fra James Bond-filmene Casino Royale, Quantum of Solace og Spectre) tolkning av Kong Haakon VII rager høyest av flere flotte karakterstudier...
For meg som er vokst opp med Kong Olav V, var den en fornøyelse å få litt kjøtt på en fordums konge som jeg har kun sett bilder og få filmklipp av.... Ryggproblemene hans hadde jeg ingen kunnskap om og regissør Erik Poppe har tegnet de kongelige uten den høyverdighet som dessverre påtvunges i altfor mange skildringer,,,, Dette er bra!!!!
Om Kong Haakon VII virkelig var så familiekjær kan jo bare Kongen og Prinsesse Astrid svare på.... Jeg v e t derimot at han avholdt Kronprinsesse Martha meget og både det og Tuva Novotnys fremstilling av henne er flott, om kort, skissert!
Under filmen fikk jeg virkelig kjenne på folkets kjærlighet til kongefamilen.... Da de ankom til falske trompetfanfarer(uffda) - reiste folk seg øyeblikkelig og klappet og jublet til tross at vi var våte som kråker.... Jeg gjorde det i 1989 også da Harald og Sonja så The Ultimate Event med Sinatra, Liza & Sammy, men dette var jo i parken og vi satt langt fra meget komfortabelt....
Arthur Hakalahti som den unge soldaten Fredrik Seeberg var også et av høyepunktene,,,, Han ble jo skadet i 1940 og da det kom på lerretet at han idag bodde i Drammen, kom det en jubel som fikk tårene til å renne.... Før filmen så jeg på storskjerm at Kongen, Dronningen og Prinsesse Astrid hilste på veteranene og håpet Seeberg var blant dem idag..... Mette Marit tok seg så god tid til å prate at hun ble bedt om å sette seg hehe(Jeg så ikke Prinsesse Martha faktisk....)
Nei noen royalist er jeg ikke, men ingen kan nekte for hva Kong Haakon gjorde for oss 1940---- Og den Kongen vi har idag er en god rollemodell... det er ikke personene jeg er imot, men prinsippet om at ethvert menneske må få velge sin livsvei selv uten at en stat skal ha noe med det å gjøre....
Etter tallrike jubelutbrudd og klapping begynte vi å bevege oss.... Og der - 10-20 meter fra oss ser vi Kongen, Dronningen (nå uten hatt) og Astrid(godt hjulpet av en adjutant) prate med folk og være endel av oss,,,,, Det ble et magisk syn og jeg vil aldri glemme hvilken respekt og kjærlighet folkemassene ga dem.... Jeg var flere ganger litt betenkt over hvor lite sikkerhetkontroll det var foran, under og etter hele arrangementet.... Jeg ble igjen rørt da massene vek til side og klappet Kongen, Dronningen og Astrid tilbake de få meterne til Slottet.....
Jeg kom til å tenke på hva Olav V engang sa og at han hadde jo 4 millioner livvakter,,,,,, Idag hadde Kongefamilien tusenvis av livvakter og jeg må si at jeg igjen blir beveget når jeg ser hvor unge mange var og hvordan de jublet for filmen og Kongen....
Selv om vi satt litt gærnt og ikke fikk full uttelling for filmen, så vil jeg si at dette er en film som edruelig viser våre første døgn under okkupasjonen... Den har ikke tatt for seg alt og godt er det... det var jo Kongen dette skulle dreie seg om....
Om jeg ble rørt i dag??? Hehe - JA!:-)
