Idag er det 3 år siden jeg fikk melding at jeg skulle komme asap til Per på hjørnet....
Vi satte oss ned og sakte men sikkert fortalte du om tunge ting du bar på-....... Et bekjentskap ble til et vennskap og jeg bestemte meg for at jeg aldri ville svikte eller forlate deg....
Idag står navnet ditt på plassen din...
Jeg vil aldri glemme hvordan du kunne presse kneet ditt mot mitt.... Ta meg i hånden.... løfte hodet mitt og gi meg et kyss....
Jeg kunne ikke tro det----- den vakreste skapning jeg hadde møtt i mitt liv.....
Stillferdige spaserturer i sentrum....
Du forandret livet mitt totalt..... Jeg visste ikke at det fantes slike mennesker.... Du tok meg totalt som den jeg var.... jeg så frem til kunstutstillinger og filmseanser med deg....
Du slukte det jeg sa rått og dine intense øyne i meg vil aldri bli glemt....
Men livet ville noe annet..... Du fortsatte å åpne dine sår og jeg fikk så vondt.... Det ble til at også jeg turde å åpne meg og aldri vendte du ryggen....
Jeg vil aldri forstå hva som fikk deg til å åpne deg og be meg komme for 3 år siden....
Meldingen fra din mor 11. februar 2017 er hjerteskjærende å lese for meg den dag idag-----
Jeg elsket deg ja gjør det enda.... Du lurte på hvorfor da du mente du var søppel.... Men det var lett å svare og svar fikk du...
DET er noe av din magi.... Du spurte aldri igjen og du stolte på meg----
Ja jeg hadde og har et forhold til deg---- du var som en sønn eller en tvillingsjel------ Et platonisk forhold som ble knyttet sammen via interesser, magi og smerte....
Jeg syntes du var så privat til å begynne med.... ja egentlig alltid.... så plutselig snudde du og sa liksom "her er jeg - ta meg som den jeg er...."
Jeg ville styre deg mot en sunnere tilværelse, men da begynte du å slippe tak i meg....
Du var jo veggis og den pizza`n vi diskuerte ble aldri noe av hahaha......
Men du snudde meg---- Matvaner er idag mye mer i din retning.... jeg har en større respekt for hva JEG kan og HVA JEG KAN UTRETTE i verden....
Jeg føler veldig din tilstedeværelse i Sebbe`s Monaco.... du har litt av en kraft---- og tror du passer på at jeg har det greit....
I sommer satt jeg med far og vi snakket om deg--- Jeg viste ham stolt kjøkkenflisene du designet som 18-19-åring.... Han var så enig og det er godt at han vet at sammen med ham, mor, mormor og søstrene mine; er du den nærmeste i mitt liv....
Jeg er uendelig stolt av deg.... Jeg håper det vil knekke mye av sorgen og smerten jeg har etter du gikk bort.... Tiden leger alle sår? Nja.... JEG tror at en bare ser ting på en annen måte - for tapet av deg er som et åpent blødende sår....
24. juli---- Dagen jeg satte av som barn og som skulle bli min bryllupsdag.... Den dagen åpenbarte du deg for tre år siden-----
Den datoen er satt av til evig tid.... Jeg må bare finne en fremtidig eks haha(en av mine glans-replikker)...
Jeg skålte for deg inatt på plassen din.... Og strøk over navnet ditt... Det er alltid rart å være på PPH---- du er så tilstede der.... jeg ser hvordan du vandrer rundt---- så går ut for å ta en sigg....
Here`s to you - wherever you are....
En klisje, men her kommer den....
Du er et skinnende hvitt symfoniorkester som spiller de vakreste toner,,,,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar