torsdag 17. oktober 2019

VERDENSPREMIERE PÅ "SPIONEN" onsdag 16. oktober 2019

Spionen - en anmeldelse...

Gjennom rollefigurer som Jannicke(Fritt vilt 1 og 2), Dagmar(Flukt), Armistice(Westworld), Horned Witch(Hansel & Gretel; Witch Hunters), Atalanta(Hercules) og Nina(Wide Blue Yonder), er nok Ingrid Bolsø Berdal mest kjent for sine fysiske og ganske tomboy kvinnefremstillinger for den gjengse filmelsker...

Så forbered deg på noe helt annet når du skal se beretningen som Sonja Wigerts virke under krigen...

På tandre spede skuldre bærer Ingrid Bolsø Berdal rollen som skuespilleren og etter hvert spionen Sonja Wigert....  Borte er det tøffe,  kalde og fysiske fra overnevnte roller...  Her tegnes det en kvinneskikkelse i tidsriktig 40-tallsdrakt....  Ingrid makter å tegne et kvinnesinns mange faser når hun til slutt ikke kan se overfladisk på begivenhetene som oppstår rundt henne...

For den som kjenner til Sonja Wigerts spill fra tallrike filmer, er det en åpenbaring å se Ingrid kle på seg rollen og hvor visuelt lik hun er Sonja...  Og ikke nok med det... Hun gjenskaper mimikk og væremåte på en rørende og beundringsverdig måte...

Hun har stor støtte fra kostyme- og scenografiavdelingen.... En stor applaus  til dem...  Men hennes motspillere som Johan Widerberg(kjent fra sin far Bos mesterverk Lust och fägring stor 1995 og Juleoratoriet 1996), Rolf Lassgård(Downsizing, En mann ved navn Ove), Alexander Scheer som Terboven(og farlig lik utseendemessig), Damien Chapelle og Erik Hivju representerer det ypperste skuespill en kan se og alle tegner de troverdige og flotte karakterer i Spionen...

Sonja Wigerts historie kom frem gjennom Iselin Theiens kritikerroste biografi "Et dobbeltliv" i 2010...

I Spionen blir kun hennes virke under krigen tatt for seg, men hun har en historie som godt kunne vært tatt for seg i serieformat.... I 1945 vant hun Sveriges Oscarpris - Charlie-statuetten for Räkna de lyckliga stunderna blott og hadde sin største scenesuksess på Trøndelag teater 1949 som Blanche i Tennessee Williams` En sporvogn til begjær mot Toralv og Alfred Maurstad.

 Artistportrettet hos NRK 1969 ble hennes farvel med det offentlige liv...

Men kanskje fremtiden gir oss en serie?

Det er og forblir Ingrid Bolsø Berdal som bærer denne filmen på sine skuldre...  Gjennom innlevelsen tar hun med oss på Sonjas reise og til tider blir det ren fiksjon---  Men nerven og hovedingrediensene er tatt godt vare på i filmen og det forblir ufattelig hvilken påkjenning denne dobbeltrollen må ha vært for en ung kvinne hvis familie var truet hvis hun ikke agerte.....

Det k a n føles at 2 timer er knapt for en slik historie, men alt i alt der dette ypperst profesjonelt utført foran og bak kamera og la oss håpe at denne prestasjonen ser Bolsø Berdal i flere roller av kjøtt og blod fremover...

Kvinneroller har det blitt globalt mindre av de siste 30 årene, men dette er en diva- og kvinnefilm par exellence og la oss håpe publikum kjenner sin besøkstid.-)
Ingrid Bolsø Berdal og meg


Sonjas bror Knut - også skuespiller og motstandmann.... han var med på Måløy-raidet 1941

 
Carmen, Sonja, Knut, Erik og Sigvald 1933

 Familien før Erik ble født


Eli Sjursdotter 1938 - Sonjas signatur rolle
j
Knut og Sonja

Erik og Sonja 1943

Med Per Aabel i Kjærlighet og vennskap 1941

Christina Wigert, meg & Steinar Næss

Iselin Theien og meg

Jan Greftegreff og meg

Rolf Lassgård


 Christina & Ingrid


Sonja, Christina, meg & Eva






Johan Widerberg

Rolf Lassgård






Far - Kjell Jahre - besøkte Sonjas grav og er hittil den eneste fra min familie som har gjort det.....  I Alfaz Del Pi, Spania



Ingen kommentarer: