Det er en utrolig opplevelse å se filmen SONJA om Sonja Henie 1912-1969...
Manusforfatterne har gjort det kunststykke å gjøre et så dokumentert liv... et så spennende liv.... et liv fylt med så mange høydepunkt og begivenheter...
....til en ytterst kjedsommelig affære....
Ganske raskt tok jeg meg i å kjede meg og noen ganger ville Ole Lukkeøye ha en date..... men jeg kjempet imot....
Det er flere scener som dveler i situasjoner som ikke er nevneverdig viktige.... Eksempler er både champagne og østers-scenen og Mexico-turer...... Det dveles med close-ups, blafrende gardiner.... tomme svømmebasseng.....
Ganske tidlig presenteres Sonja som ensom og nevrotisk....
Mulig det, men det vraket vi ser på 30-tallet gjorde seg gjeldende først to tiår senere.... Dog ikke så langvarig som presentert her.... Som en Fugl Fønix kom hun seg raskt på bena etter Rio-fadesen, så seg ikke tilbake og kunstsamling ble hennes nye lidenskap....
Det tas utgangspunkt i at seer skal ha forkunnskaper om Sonja.... Det blir feil.... Vi ser ikke at hun blir tatt ut av skolen som 4. klassing og all fokus går på skøytetrening..... Vi ser ikke pappa Henies kamp for å få henne med i Chamonix 1924.... Vi ser ikke 3 OL gull eller 10 VM på skøyter....
Vi ser ikke at hun blir opplært til kun å tenke trening og seg selv...
Pappa Henie blir heller ikke tegnet som den bulldoseren han var på sin datters vegne....
Så vi blir sittende med en hovedperson vi ikke helt skjønner hvorfor har kommet dit hun er....
Den Sonja som blir presentert her hadde aldri vunnet sine laurbær, blitt den filmstjernen hun ble eller holdt seg på toppen livet ut... Til det er hun for destruktivt portrettert...
Manusforfatterne har et jantelovs problem og fast bestemt på at siden hun har så tidlig suksess, så må hun straffes relativt fort i filmen med alkohol og den nå så klisjefylte "at har du kommet på toppen, så er det bare en vei igjen - nemlig ned....."
Det er som de vil fortelle at ingen vil tro at et menneske av kjøtt og blod har først en legendarisk idrettskarriere i 12 år....
Deretter er hun filmstjerne i nye 12 år(11 filmer - ikke 12 eller 13 - Hello London fra 1958 er en engelsk travelogue hun selv produserte)...
I 1927 er hun med i den nå tapte Syv dager for Elisabeth og hun er med i noen sekunder på en premiere i Ali Baba Goes to Town 1937.
Fra 1937 og 19 år fremover er hun showstjerne og fyller arenaer både i USA og Europa.... Og ja... sammen med ektemann nr 3 blir hun kunstmesen og gir til slutt Henie-Onstad Kunstsenter til sitt fedreland i 1968...
Når hun på begynnelsen av 60-tallet finner ut om de eldres situasjon i nærmiljøet, tar hun en telefon, blar opp og resultatet er det som heter Henie-Onstad Korttids- og Trygghetsavdeling i dag....
Alt dette på relativt korte 57 år.... det er ikke mange nedturer det....
Eller????
Jo... Det er sant at hun hadde problemer etter Wirtz(hun ble overtalt av ektemann Winthrop Gardiner Jr til å produsere showet alene, men Wirtz ville aldri erstatte Sonja... Det er bare feil her...)...
Men få år senere starter hun samarbeid med Morris Chalfen og allerede 1953 er hun på fote igjen og suksessen er et faktum - igjen....
Det blir legendariske besøk i Oslo 1953 og 1955... Og igjen - på få år - blir hun en av de rikeste kvinner.....
Det savnes fokus på de kalde fakta... Det blir for mye om Sonjas usikkerhet og utbrudd... Du blir ikke en rik forretningskvinne uten hjerne og disiplin... dette ser vi ikke her....
I denne filmen forenkles hennes liv kraftig og Niels Onstad er en redningsmann....
Mye mulig det - til en viss grad.... Men det var Sonja som hadde visjonene og etter hennes død 1969, mistet Onstad all interesse for Henie-Onstad Kunstsenter...
Han døde 1978.
Og Pål Sverre Hagen som Onstad? Jaja... ikke hans feil, men ulikheten kunne ikke vært mer fraværende....
Eldar Skar som broren Leif er fantastisk... han tar ham meget på kornet... både visuelt og med personkarakteristikker.... Konflikten om Henie Hills er like uklar her som den var i virkeligheten....
Mamma Selma Henie bodde alltid hos sin datter og var som hennes skygge... Mange mener det bidro til Sonjas to første skilsmisser og Onstad var meget nøye med å sette grenser da han ble gift med Sonja 1956.
Forøvrig har research ofte vært et fremmedord her....
Sonja fikk en 5 års kontrakt med 20th Century-Fox, aldri a "4-picture-deal..." Og møtene med Darryl F Zanuck er godt dokumentert i hennes selvbiografier, andres biografier og dokumentarer fra NRK og 20th Century-Fox... Det er langt mer spennende lesing enn den behandling dette får her....
Assistenen het Dorothy Howes(siden gift Stevens) og var hos Sonja fra 1943 til hun døde..... Siden hjalp hun Onstad til han gikk bort....
Så hvem er Connie?
Hun fantes aldri i Sonjas liv....Dette er latskap fra forfatterne og har ingenting med konstruksjon av manus å gjøre...
Flere mener at filmen gjør et karakterdrap på Sonja Henie... Vel... hun var et komplisert menneske og var istand til å gjøre langt mer voldsomme ting enn vist her.... Scenen hvor moren dør er ganske identisk med det faktiske hendelsesforløpet. Det man ikke blir vist er en døende mamma Henie som får en sprøyte av sykepleiersken så hun skal holde seg i livet til Sonja kommer hjem fra Europa via fly.... Sonja er full, krangler med Leif og blir rasende over at Selma har fått sprøyten og ting ikke har gått sin gang,,,,
Vel utenfor Selmas rum prøver hun å kaste ned sykepleiersken over gelenderet med Dorothy og kokka Carrie som skrekkslagne vitner ....
Det er helt utrolig at man har utvannet et så spektakulært liv.....
Shownumrene er faretruende billige og altfor ofte har man bare tatt i fatt litt kryss-klipping, fugleperspektiver og ufokuserte klipp....
Jeg har vært forespurt om enkelte norske filmhelter før og det er trist at ingen tok kontakt siden filmen har hatt så lang produksjonstid.... Jeg fikk kun en henvisning om et klipp fra Maipo-film, via min Vimeo konto, men det var ingen å svare - eller noen mailadresse....
Jeg chattet med James Robert Parish for noen dager siden og Sonja er med i hans bok "The Fox Girls" og han var intervjuobjekt for en Sonja dokumentar 1997...
Ble han forespurt om noe?
Så denne kritikken får de bare ta til seg....
Det som står igjen er Ine Wilmann som Sonja Henie....
Og det er kun her filmen er en uovertruffen seier..... Hun ER Sonja og jeg er sikker på at hovedpersonen ville vært stolt av hennes tespiske ressurser.....
Ine... som du hadde fortjent et bedre manus..... Dette må stå som et defintivt gjennombrudd for deg og håper utlandet vil belønne deg med flere spennende tilbud..
Du mestrer et menneskesinns mange faser og har et utrolig ekspressivt ansikt....
Og det i din unge alder....
Jeg var så stolt av dine karaktertegninger av Sonja da hun begynte å eldes...
Dette skulle vært en TV-serie....
Hovedpersonen vil dog overleve dette produktet og det blir en fullverdig visuell presentasjon av henne siden---- håper også da at Wilmann blir inkludert, selv om hun da sikkert er mye eldre....
Filmen står støtt som en makeløs onewoman show starring Ine Wilmann.......
Som en biografi eller gjenfortelling er det dessverre altfor ofte lite å hente her....
Til det er filmen innesperret i et klisjefylt rutineprodukt som en har sett altfor ofte presentert om andre legender....
