tirsdag 7. september 2010

Iselin Theiens "Sonja Wigert - et dobbeltliv"











Med to fine mennesker - svigerinnen Eva- 230810 og med Sonjas bror Erik ved lanseringen av boken 080910 - to flotte mennesker det er en ære å bli kjent med... takk for utrolige samtaler og varmen fra dere begge:-)










Med Alfred Maurstad i "Fant" 1937 - 1941 - rollebilde








Sonja Wigert på Anders Jahres gods i Sverige 1944










Så har jeg boken din her i hendene Iselin...


Og det skal sies og innrømmes; jeg har nok lite utgangspunkt eller kunnskap når det gjelder gjenfortellinger fra den andre verdenskrig i Norge....

Den HAR vel blitt fortalt??

Eller har den det?


I "Sonja Wigert - Et Dobbeltliv" møter vi en ung kvinne som ikke er ved den tradisjonelle fronten; les skyttergravene....


Denne kvinnen møter og opptrer i et edderkopp-nett av en verden som går filmen "Casablanca"1942-Warner Bros, en høy gang... Ingrediensene er cafeer, restauranter, raske biler, skjulte møtesteder, mørke klær, briller, slør og hatter...


Dette er HENNES skyttergrav og da den er så kompleks og på så mange lag, er hun nesten dømt til å tape - sett på langsiktig grunnlag....


MITT store høydepunkt er følgende:


Det boken din innholder av filmmaterial og gjenskapning av det norske filmforhold 1934-1945 - er bemerkelsesverdig bra!!!

Jeg har lest filmtidsskrifter, filmhistorie og biografier hele livet og ved siden av Dag Lutros "blekke" om Tanrcred Ibsen fra ca 1980 - er dette - UTEN TVIL - den beste biografien og gjenfortellingen av norsk filmmiljø - som er skrevet på norsk!


Du skriver om et miljø som kun har vært referert tidligere i kjedelige lister og oppramsinger...

Jeg er stolt av hva du har sydd sammen og som jeg sa ikveld - hva i all verden kan jeg ha hjulpet deg med???? (selv om jeg søndagen etter ser så absolutt at våre samtaler har gjenskinn i boka di hehe)

Du fyller enkelte hull jeg ikke visste om norsk filmhistorie og språket ditt er levende og engasjerende... Likeså er det når du tar for deg Sonjas barndom og ungdom.... Hele Skien kommer til liv - samt dets sentrale individer på den tid....


Dette er en biografi som kan sidestilles med Barry Paris` bok "Garbo", Hugo Vickers`"Vivien Leigh" og Gerald Franks "Judy"...


I disse biografiene blir Greta, Vivien og Garland ikke sjelløse bilder uten stemme, men mennesker med kjøtt på....


Iselin klarer å vise oss en Sonja Wigert som er et menneske av kjøtt og blod.... her får vi seire... her får vi tragedier... her får vi en heltinne... her får vi et menneske som vakler....

Filmkuespilleren Sonja Wigert var unik: Ingen andre norske filmskuespillere, før flere tiår senere, maktet å bruke method acting i sitt spill... Sonja ER i rollene sine og liksom sin britiske samtidssøster Vivien Leigh - er hun en av datidens mest henrivende kunstnerinner...

Hvorfor er hun det? Jo! Og jeg skriver i presens fordi hun den dag idag er en opplevelse å se...

Hun behersker stor kontroll over ansiktet sitt og det vises særlig i closeups... Hun bruker et øyebryn her, et skjevt smil der.... Andre skuespillere kan ha vært like gode, men kameraet elsket Sonja Wigert og FANGET henne opp.... Og dessverre er det slik at noen ansikter fanges ikke....

Som Veronica Flint i "Lån meg din kone2 1958 - ser vi Sonja i sin nest siste filmrolle(den siste var Eventyrreisen 1960 i Danmark) og her viser hun et enesemblespill og et komikertalent som Kjersti Holmen og co gjør 30-40 år senere...

Bare se uttrykkene hun gir Atle Merton når hun snakker om hans singelliv.... et blikk ned mot underlivet hans - et ertende smil og så kommer replikken.... "En aura av......(kikker ned mot underlivet).....(ser opp); Eros"....

I denne filmen er det ikke Garbo-closeups som i "Fallet Ingegerd Bremssen" 1942 eller "Blod och eld" 1945. I "Lån meg din kone" spiller Sonja i en setting hvor regissør Edith Carlmar lar kamera hvile - hun lar skuespillerne ha "frie tøyler" - ja gjøre jobben sin som om de var på scenen - og de fleste gjør den godt...

Noe mer å bemerke?


Vel, Sonjas personlige papirer blir brent etter hennes død og biografien bærer preg av det mot slutten.... Erik og Evas fortellinger om storesøster og svigerinne hjelper og helheten er komplett...


Det er kanskje ikke så mye å skrive om når et menneske endte på Gjerdet og så Livet passere forbi henne de siste 10-20-årene....


Jeg takker deg for boken over et menneske hvis liv og virke var langt mer interessant enn de fleste norske skuespillere på hennes tid....


Bildet er fra "Eli Sjursdotter" 1938 - Sonja var trolig den første nakne kvinnen i norsk film.

Ingen kommentarer: