mormor, mor og Einar
1933En uke får hun døde satt jeg med henne... hun pustet tungt og jeg sang "vår sang" - "Edel Weiss".... hun hørte på meg og etterpå sa hun "nå er det nok...." hun ville la meg bli ferdig.... hun gikk ut og inn av søvn.... klokka var 11 og jeg dro til Einar i Trondheim....... En uke senere kl 11 sovnet hun inn... jeg stod på badet til Einar og følte noe skje.,... Er så takknmelig for at du lærte meg å sloss for det en tror på! DET har jeg fra deg min eiegode mormor!
Som barn intervjuet jeg henne og fant mine nedtegnelser mange år etter hennes bortgang:
Slik satte jeg det opp:
Borghild.
18/1 1904, Kodal
BORGHILD MARIE HOLT
moren
MAREN SIBYLLE Holt(f. Numme)
21 år. død 1972. (gift med 1903-mormors korreksjon)
faren
BERNHARD Holt.
februar 1909 dro han over til Canada, døde juli 1909 27 år gammel(matforgiftning)
MAGNHILD, f 1908, oktober.(søster)
1918: Spanskesyken
(konfirmasjon) overlever
1922: Moren gifter seg med LAURITZ HVIDSTEIN,
49 år gammel, død 1960
1928: (mormor ville jeg skulle stryke dette, men jeg kan lese hva jeg har nedtegnet)
Åpner salong med en talentløs pige fra Kragerø. Åpner frisørsalong i Torggata.
1930: Møter EINAR STANGE, f 1910, død i ulykke 1946.
1931: 1. juledag forlover de seg....
jeg finner ikke noe mer, dette skriver jeg idag:
1933: de gifter seg
1936: får sitt eneste barn, Berit, født i Tønsberg
etter fangenskap kommer han hjem og er med familien hele krigen.
1946: Einar omkommer 36 år gammel(på min mors 10-års dag) i Cape Town, faller mellom to hvalbåter. Pga tiden og avstanden ble han kremert og det tok tid før levingene kom tilbake... Rett før urnenedsettelsen skrudde plutselig en kirketjener opp urnelokket og kikket ned - mormor besvimte og mor bare kikket skremt rundt seg på alt som hendte.... "Jeg så mor bare gå rett i bakken" har min mor senere fortalt.
Etter en tid dro mormor til Sverige og videreutdannet seg innen frisørfaget.
Det ble mormor og mor!
Mormor var nok v e l d i g lei av tomatsuppe som datteren hele tiden lagde til henne, men de hadde et unikt forhold til hverandre. Rett før hun gikk bort sa hun til sin datter - min mor - "Mitt liv hadde ikke vært noenting uten deg"!
I 50 og 60-årene kommer tre barnebarn, jeg er det siste, født 1. oktober 1967. Jeg har valgt å ikke skrive mer om søstrene mine fordi det er d e r e s historier og det må de få lov til å ha for seg selv.
Hva mer kan jeg si om mormor? Hun fylte barndommen min med magi da hun var den eneste som delte min sangglede og artistiske interesser! Hun satte nok grenser for meg, men damen gjorde det alltid klart sin store kjærlighet til meg.
Hun var født på samme dag og år som Cary Grant og det snakket vi mye om da vi så "The Bishop`s Wife" sammen da jeg var liten----
The Sound of Music ble vår "greie"... jeg sang og sang for henne og hun satt med sine store øyne og så på meg som om jeg var Stjernen selv.
Matriark? Ja hun var nok det. Da hun døde i 1993 ble familien et mindre samlingspunkt for meg.
Min mor og far har jeg enda og med faren min har jeg hatt mange utrolige fine musikk- og filmopplevelser med.
Vi er to menn og to menn kan ha et visst forhold til hverandre som far og sønn... En er glade i hverandre med en viss "avstand" .... hehe det vil ikke si det ikke er kjærlighet der. Vi bruker underfundig humor - far på telefon; "Jaaaaaaaaaaaa det er sjefen.... Vet du hvem som er død???"(Da er det en eller annen filmstjerne...) Eller "Nå er det mye tull med dattera di!!"(da har Liza Minnelli gjort "noe igjen" hehe). Ellers er det "spiser du? er du på jobb? er du hjemme om kveldene?"... Tro meg - han har aldri hatt noen rebell av en sønn, men far er far hehe...
Vi er nok preget av et far-sønn forhold som er gjenspeiler at vi er 44 og 75 år gamle.... vi er fra v å r tid! Så for meg har vi er forhold som er preget av den tryggheten at vi alltid er der for hverandre, kan alltid stole på hverandre.... med andre ord - kjernen er basert på kjærlighet og at vi kjenner hverandre tvers igjennom....
Min mor og jeg har et forhold som også er basert på kjærlighet og vi har begge hatt oppdragerrollen for hverandre. Men det er vel ikke til å komme unna at vi eier hjertene til hverandre!
Å se henne etter bilulykken i 2008 er utrolig! Viljen er der... hun er sta og bestemt! Men hun har mormors øyne når jeg kommer inn døra og hun er like lei seg når jeg skal dra igjen....
Med henne har jeg en person som virkelig er glad i m e g! Her trenger jeg ikke gjøre eller være noe; det holder med at jeg er meg og idet har jeg egenverdi!
Jeg har hatt mine diskusjoner med dem begge; kun få ganger har følelsen tatt tak i meg - "Eeeer de glade i meg???" Svaret er enkelt... JA! Og det til tross for at de ser rett igjennom meg og mine feil--- Men de tar meg som jeg er!
Vi tre er bare mennesker! Hele og sterke mennesker! Som har tråkket og fortsetter å tråkke en sti!
Mitt liv har vært et katastrofeområde når det gjelder å velge mine menn....(glemmer ikke mormor da jeg begynte å pendle til Oslo; "Hva er det du gjør der inne hele tida? Er det damer???.... hmmm nei så er det vel gutter da...." hehe den Gamle var Eldst - så vis så vis)...
Jeg har hatt stor glede å jobbe med barn og ungdom.... sang, teater og underholdning har fylt mitt liv----
men særlig når jeg ser mors og mormors øyne for meg - vil jeg konsentrere meg om det Gode Liv i fremtiden; en god mann; godt innhold i livet og godt innhold i jobb og hobby!
Vil avslutte med noe utrolig min mor sa for en uke siden til meg;
"Jeg ber faktisk ofte for at du skal få en god mann!"
For en mor, er det rart tårene trillet?
Men så har vi mormors gener... :-)
mor som liten og ungdom
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar