Simen og Henning Sebastian 26. september 2016.... vi fikk kun feiret dagen vår en gang.... Og Halloween-bildene er de eneste du fikk sett.....Hvil i fred min kjære gode deg..... Du vil aldri bli glemt...
24 februar - en uke etter begravelsen skrev jeg følgende,,,,
Dette er fra meg til deg Simen
I dag er det en uke siden vi sa farvel til deg i kirken... Men et "farvel" i ordets rette forstand blir det nok aldri---
Simen... faren din holdt en fenomenal tale til deg.... Jeg var nok ikke alene å tenke "hvordan greier han det - hvor kommer styrken fra?"
En barndomsvenninne og tante Bente sa også sine helt personlige ord og med dem skal du vite at du ble g...odt ivaretatt:-)
Da presten sa vi kunne legge blomster på kista, gikk jeg opp og la blomstene mine ved siden av jorden han hadde lagt på lokket. Jeg tok to fingre til munnen, kysset dem og banket 2 ganger eller strøk forsiktig på kisten din... Selvsagt var jeg hulkende tårevåt og kan faktisk ikke helt huske helt hva jeg sa, men det var en hilsen----
Før denne dagen kom hadde jeg bestemt meg for at jeg ville... ja MÅTTE være nær deg en siste gang og vise deg ære!!
Mormoren din tok tak i meg på kirketrappa og ga meg en god klem... Så gikk ferden videre for sammenkomst....
Vi var så mange mennesker.. Kanskje du ville blitt forundret? Eller brydd?.... Jeg syntes at det ble rart å snakke så åpent om deg--- Vi var og er flere som poengterer din private natur....
Jeg satte pris på å sitte og snakke og spise med morfar, mormor, bror og onkelen din...
Tante Bente kjørte oss til og fra og vi fikk da noen ord sammen vi også....
Foreldrene dine møtte meg på veien opp til kirken og de var der for alle dine venner og bekjente... Jeg er dem evig takknemlig for at jeg fikk lov til å komme å vise deg siste ære.... De har vært enestående mot meg på alle, alle måter:-)
En uke siden altså....
Dagen før bisettelsen din måtte jeg bare gjøre noe før jeg skulle dra til Frogn og laget denne videoen til deg.... Jeg var alltid urolig for at du ikke ville takle at jeg var mer utgående enn deg; laget jo collager med oss - vennevideoen.... Du likte det og jeg verner om de meldingene fra deg som gull!
Men du skrev fra levra til meg noen ganger og da var det lettere for meg å gjøre detsamme også....
Jeg var direkte med deg - gikk nok flere ganger over din komfort-sone.... Men når jeg sa at nå er jeg vel too much, så ba du meg slappe helt av og beroliget.... du tok meg vel som den jeg var....
Jeg kommer til å skrive til og om deg i fremtiden... Jeg kan forstå at dere venner undrer dere over Simen.... kun få av dere visste noe om oss...
Men slik er det altså-.---- Jeg husker så godt en gang du satt ved siden av meg... du så så skjør ut.... jeg tok deg forsiktig rundt nakken og masserte, ville at du skulle bare ha det godt----
Jeg skjønner at jeg nok kom næmere inn på deg i rekordfart enn det som er vanlig....
Du gjorde et stort inntrykk på den måten du var og så ut....
Det er så lett å lage helteglorie om de som går bort før oss.... og de gjør veldig sjeldent feil etter at de har gjort det...
Men i ditt tilfelle er det ingen overdrivelse...
Jeg har opplevd mye i livet og da jeg bare klappet sammen på sofaen tirsdag etter jobb hvisket jeg til meg selv "nå sørger du.... det er det denne reaksjonen er"---- jeg kikket bort på der du satt...
Som en svart skillevegg er du nå i en annen dimensjon og jeg er her igjen...
Ja jeg savner deg sårt og skulle så gjerne gjort noe for eller til deg bare EN gang til...
Till NeXT time
I dag er det en uke siden vi sa farvel til deg i kirken... Men et "farvel" i ordets rette forstand blir det nok aldri---
Simen... faren din holdt en fenomenal tale til deg.... Jeg var nok ikke alene å tenke "hvordan greier han det - hvor kommer styrken fra?"
En barndomsvenninne og tante Bente sa også sine helt personlige ord og med dem skal du vite at du ble g...odt ivaretatt:-)
Da presten sa vi kunne legge blomster på kista, gikk jeg opp og la blomstene mine ved siden av jorden han hadde lagt på lokket. Jeg tok to fingre til munnen, kysset dem og banket 2 ganger eller strøk forsiktig på kisten din... Selvsagt var jeg hulkende tårevåt og kan faktisk ikke helt huske helt hva jeg sa, men det var en hilsen----
Før denne dagen kom hadde jeg bestemt meg for at jeg ville... ja MÅTTE være nær deg en siste gang og vise deg ære!!
Mormoren din tok tak i meg på kirketrappa og ga meg en god klem... Så gikk ferden videre for sammenkomst....
Vi var så mange mennesker.. Kanskje du ville blitt forundret? Eller brydd?.... Jeg syntes at det ble rart å snakke så åpent om deg--- Vi var og er flere som poengterer din private natur....
Jeg satte pris på å sitte og snakke og spise med morfar, mormor, bror og onkelen din...
Tante Bente kjørte oss til og fra og vi fikk da noen ord sammen vi også....
Foreldrene dine møtte meg på veien opp til kirken og de var der for alle dine venner og bekjente... Jeg er dem evig takknemlig for at jeg fikk lov til å komme å vise deg siste ære.... De har vært enestående mot meg på alle, alle måter:-)
En uke siden altså....
Dagen før bisettelsen din måtte jeg bare gjøre noe før jeg skulle dra til Frogn og laget denne videoen til deg.... Jeg var alltid urolig for at du ikke ville takle at jeg var mer utgående enn deg; laget jo collager med oss - vennevideoen.... Du likte det og jeg verner om de meldingene fra deg som gull!
Men du skrev fra levra til meg noen ganger og da var det lettere for meg å gjøre detsamme også....
Jeg var direkte med deg - gikk nok flere ganger over din komfort-sone.... Men når jeg sa at nå er jeg vel too much, så ba du meg slappe helt av og beroliget.... du tok meg vel som den jeg var....
Jeg kommer til å skrive til og om deg i fremtiden... Jeg kan forstå at dere venner undrer dere over Simen.... kun få av dere visste noe om oss...
Men slik er det altså-.---- Jeg husker så godt en gang du satt ved siden av meg... du så så skjør ut.... jeg tok deg forsiktig rundt nakken og masserte, ville at du skulle bare ha det godt----
Jeg skjønner at jeg nok kom næmere inn på deg i rekordfart enn det som er vanlig....
Du gjorde et stort inntrykk på den måten du var og så ut....
Det er så lett å lage helteglorie om de som går bort før oss.... og de gjør veldig sjeldent feil etter at de har gjort det...
Men i ditt tilfelle er det ingen overdrivelse...
Jeg har opplevd mye i livet og da jeg bare klappet sammen på sofaen tirsdag etter jobb hvisket jeg til meg selv "nå sørger du.... det er det denne reaksjonen er"---- jeg kikket bort på der du satt...
Som en svart skillevegg er du nå i en annen dimensjon og jeg er her igjen...
Ja jeg savner deg sårt og skulle så gjerne gjort noe for eller til deg bare EN gang til...
Till NeXT time
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar