10. februar....
En dato jeg har gruet meg lenge til....
Siste gang jeg så aktivitet fra deg var 03:30..... du leste meldinga mi "Ha en fin dag søtnos" og ble raskt borte.... Jeg husker jeg stusset....
Få timer etter var du borte og i dag vet jeg jo hendelsesforløpet.....
Lørdag 11. februar fikk jeg melding fra moren din....
Mor sa ofte følgende til meg:
"Jeg håper du finner en mann som tar vare på deg...."
Men mor.... jeg fant en gutt.... han vekket meg og det var som om jeg så en helt annen lysning i livet.... og detsamme kan sies om mitt syn på livet..... Livet var ikke lenger rutinert og trivielt for la oss innse det... når en har levd en stund skal det mye til for å rokke ved livssyn og overraskelser...
Simen vekket meg...
Du hadde tanker og meninger som krydret livet mitt og fikk meg til å begynne ved Startstreken på nok et Løp på Livets Vei.....
Jeg har aldri i mitt liv fått slik tillit av et medmenneske.... hva du delte.....
Vet dere hvor ille det er å se en du har kjær, lide og ha det så vondt?
Mor.... jeg håper du ser ham der du er... jeg ser for meg dere i en tåke hvor det er vanskelig å finne hverandre.... men sammen med mormor og oldeforeldrene hans.... dere finner ham og tar vare på ham...
....klemmer ham...
Du hadde bifallt ham mor...
.
Enkelte tar noe med seg når de går bort...
Jeg begynner å lære(håper jeg) å leve med at han er borte.... Jeg synes bare det rett og slett er helt F E I L.... det unge mennesket....
Det unge mennesket jeg forventet å se hva verden kunne bruke ham til....
"Verden venter på deg...."
Dette skrev jeg også til ham....
Du var vitne til en dødsulykke mai 2016 da du mistet en medelev og kamerat...
Gang på gang fortalte du meg ganske detaljert om enkelte ting rundt det....
Jeg følte du var så sliten etter hvert.....
Jeg var nok ikke alene med å prøve å få deg ut, være sosial... være der for deg....
En ting vet jeg---- DU ville ALDRI at jeg skulle ha det slik jeg føler nå-----
Ja jeg må jeg si jeg har blitt en merket mann..... Første gang det skjedde med meg var da Jakob gikk bort----- Med din bortgang skjer det noe med meg igjen.....
Jeg har opplevd mye i dette livet..... men da du kom i mitt liv med dine interesser, energi og smil, ja da ble et lys tent hos meg...
Kunne det VÆRE MULIG å møte et slikt magisk menneske? Jeg så for meg så mye glede og ekskursjoner i våre liv fremover Simen...
Men etter hvert fortalte du om ulykken..... selv om du ville annet kom du tilbake til det hver gang siden....
Som jeg bekymret meg over deg---- Ja jeg hadde hvertfall en eller to våkenetter høsten 2016------
Men hvem var det som tenkte på å bli støttekontakt når han selv hadde det tøft? Dette delte vi
sammen siden jeg selv hadde vært det og du lurte på ting omkring det....
Fra andre har jeg så siden hørt hvordan du var der og støttet tallrike individer som både var ukjente og kjente for deg...
Og det når du SELV skulle hatt hvile og tatt hensyn til deg selv....
......................................
Jeg ble så hurra-meg-rundt glad når du orket å møtes.... lei meg når du de siste månedene gang på gang aldri kom til avtaler....
Men du var en som ikke ville belemre....
Du ville først sees og ha kontakt når du orket...
De siste månedene var jeg på sykehus med etterfølgende undersøkelser...
Du hadde ditt.....
Jeg vet det nå.....
Kjære deg..... du hadde evner, innsyn, skjønnhet og en presence jeg knapt har møtt hos andre...
Magnus E sa til meg en gang at jeg burde finne "en ny Simen..."--
"Det finnes ikke" svarte jeg....
Men jeg skal holde sansene og hjernen åpen for muligheten til å la en annen, eller andre som har noe å fare med, farge mitt liv....
Jeg skulle gjort hva som helst for å ha deg her i dag..... Noen ganger vil jeg våkne opp fra en ond drøm----
Jeg tror fellesnevneren for deg er at du var så utrolig deg selv sammen med meg.... Du viste meg hele pakka.... Du var absolutt ikke bare perfekt når vi var sammen, men ingen kunne som deg fange min interesse igjen.... Særlig hvis jeg ble rastløs og viste tegn på å gå..... For noen ganger trodde jeg at jeg kjedet deg.... Men i ettertid skjønner jeg du grublet fælt på hvordan du skulle ordlegge eller dele ting.....
Noen ganger virket det som om du ville imponere meg fordi du var så mye yngre.... Heldigvis fortalte jeg deg hvor mye jeg brydde meg om deg og hvorfor.... Ja du visste jeg var imponert over deg Beauty-Eyes:-)
Flere ganger tok du telefoner og ble opptatt... jeg tenkte at det der er ungdomsgreier.... ble irritert da jeg tenkte at du heller ville gjøre andre ting eller være sammen med andre.... Men du hadde mange prosjekter på en gang---- du ville dekke manges behov.... og dine egne behov...
Du var den du var og jeg ble raskt glad i hele den pakka som var deg... En kan jo ikke være glad i noen stykkevis og delt....
For når du fokuserte på det vi nettopp hadde snakket om---- da ble jeg påminnet av unike deg....
Når det gjaldt ting du brant for var det ratatata-prat i 100 og jeg tenkte at "han der prater på inn og utpust - har`n et syndrom eller hehe????
Du var så ivrig til tider og skulle brrrrrrrrrrrrrrrrrre formidle litt til for du var jo ikke ferdig snakka.......... Men jeg husker også veldig godt våre stille stunder..... hvor vi bare var rolige sammen..... som når vi gikk sammen og det var stille mellom oss...
...
Eller når du var i Sebbe`s Monaco og fant både plass og tilhørighet med største selvfølgelighet------- Da fikk jeg hakeslipp.... For jeg følte så ofte på at du var privat--- så mystisk..... Men her hjemme? .... Fra første stund tok du deg til rette og jeg ser deg for meg...... når du går i kjøleskapet... setter deg ned ved siden av meg ganske nært..... hvor avslappet du kunne være....
Ulykken var jo en ting.... men du delte også andre ting... Du viste meg din verden... det var som at vi to tok hverandre i hånden og gikk sammen på den tornete stien din....
Men i ditt sinn... I ditt hjerte... I tillegg til det du delte tror jeg det herjet en ensomhet som rev og slet i kropp og sjel....
Jeg ville så gjerne hjelpe til --- være der.... og jeg vet at så mange andre også ville det.... og prøvde.....
Du sa til din mor at du følte jeg så rett igjennom deg og at jeg var en fin fyr....
Det er bare det at detsamme følte jeg med deg..... du stirret med intense øyne hvis jeg fortalte noe som interesserte deg. Jeg ble litt nervøs og følte jeg måtte holde tunga rett i munnen og ikke komme med faktafeil.... dette var når vi snakka om film bl a.....
Jeg har hørt flere si at vi var ganske like på mange måter... Jeg merker det særlig når jeg holder på med et prosjekt... blir aldri ferdig.... må ha det perfekt..... en av dine nærmeste bare konstanterte det gang på gang i høst.....
............................................
Hvem kjøper blåbær og tenker sunn mat pga deg?
Hvem ser vakre ting fremført på scenen og tankene glir til deg?
Hvem kan se på en skyfri blå himmel... Eller en stjernehimmel for den saks skyld.... Og tankene glir mot varme og trygghet fordi de ender i navnet eller ansiktet ditt.....
Så mor... jeg fant en som har en positiv innvirkning på meg.....
Som i kraft av seg selv påminnet meg om hvor vakkert og tross alt hvilke muligheter Livet byr på....
At en skal være og bruke seg selv akkurat som den en er...
Men at han av alle skulle forlate oss så fort..
Det svir som fanden selv....
Det er så mye usagt... ugjort.....
Omfavn ham dere som er rundt ham og fortell ham hvor glade vi er i ham.....
Natt til igår drømte jeg om dere begge, men de nedtegnelsene kommer ikke her..... Etter over en uke med vanvittige energitapende mareritt, tenkte jeg at jeg må ha beroligende før jeg legger meg.
Jeg begynte å bli engstelig for å sove....
Så kom da disse drømmene og du skrev til meg Simen... Og jeg ser deler av lappen din til meg så tydelig for meg... hvordan du skriver navnet mitt i vakre blokkbokstaver... akkurat som en huskeliste på hvorfor du likte meg....
Det var som om både du og mor sa "ro ned..... "
I går våknet jeg rolig-------
Jeg har satt av dagen idag til deg... Jeg skal ha ro og gjøre en spesiell ting alene.....
17. februar var siste gangen jeg stod inntil deg.... Å være deg så nær, men at vi var så fjerne fra hverandre...
Jeg strøk over kisten din og la blomstene ved siden av prestens jordpåkastelse.... Jeg sa noe til deg, men allerede rett etterpå gikk ordene i glemmeboken....
Alt var jo bare tårevått og virvar.....
DET skal DU ha Simen.... det er FLERE som hadde unikt forhold og kjærlighet til deg og jeg setter meg ikke over noen....
Men takk for det vi to delte.... for det eier kun du og jeg sammen....
Jeg vil alltid fremme ditt minne....
Jeg vil alltid fremme at du forandret hvert fall DENNE mannens liv ...
Og du viste ham hvor genuint vakkert et annet menneske kan være...
DU er det mennesket....
Jeg tar en timeout store deler av denne dagen....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar