Hadde filmen kommet i 2012 hadde jeg muligens vært enig i kritikken om "for tidlig", men skjønner ikke argumentasjonen nå....
...
I 1943 filmet Sverige "Det brinner en eld" og Hollywood "The Moon is Down" og "Edge of Darkness".... Alle tok for seg Norges okkupasjon. Da frigjøringen var et faktum i 1945 kom norske "Englandsfarere" allerede året etter...
Vi hadde og har et behov som nasjon for å gjennomgå katarsis - dvs smerten - for å komme videre... hvertfall litt.... Vi måtte "snakke" om de 5 år og ikke glemme - ikke la fremtidige generasjoner glemme....
Vårt land har utgitt beretninger om okkupasjonen hvert tiår siden,.,,, både litterært, filmatisk og siden også i TV-produksjoner... det være seg både fiksjon og dokumentar....
Dessverre er det bare slik at dokumentarer, hvor enn gode de er, sjeldent får reprisetid etter en stund...
Da TV-serien "Holocaust" kom i 1979 skapte den avsky og forferdelse for nye generasjoner og enighet om at dette må ikke skje igjen.... Jeg så den igjen for bare få år siden og budskapet er like sterkt idag selv om flere overlevende reagerte negativt på serien, inkludert Elie Wiesel.
Filmene er de som står igjen i folks bevissthet og får oss til IKKE å glemme....
Derfor er denne filmen viktig.... Vi skal aldri glemme det er en fiktiv beretning om hva som skjedde.... En kan aldri rekonstruere 100% hva alle og enhver opplevde...
Noen få måneder etter massakren husker jeg en i vårt miljø som møtte alt annet en forståelse etter å ha blitt skutt og folk sa ganske så lite empatisk rundt meg at vedkommende burde glemme dette nå og komme seg videre...
Det ble sagt rett etterpå at ofre og pårørende skulle bli tatt godt vare på....
I mange tilfeller har ikke det skjedd og er godt dokumentert av media.
DETTE er for meg en av grunnene til at en slik produksjon er viktig.... Få juli-dagen i 2011 tilbake i fokus... Tallrike mennesker sliter med etterdønninger og denne filmen - hvor enn brutal - tvinger oss til å se hva de gikk igjennom....
Vi skal ikke glemme og har ikke lov...
Dette er ikke snakk om å gi seriemorderen oppmerksomhet.... Dette handler om en dag hvor det norske folk og vårt land ble voldtatt.....
Diktet til Arnulf Øverland kommer frem i min bevissthet, men her kommer et annet kunstnerisk uttrykk og like viktig....
Nemlig Erik Poppes "Utøya 22 juli"
Appellerer til at alle ser den!
Vi hadde og har et behov som nasjon for å gjennomgå katarsis - dvs smerten - for å komme videre... hvertfall litt.... Vi måtte "snakke" om de 5 år og ikke glemme - ikke la fremtidige generasjoner glemme....
Vårt land har utgitt beretninger om okkupasjonen hvert tiår siden,.,,, både litterært, filmatisk og siden også i TV-produksjoner... det være seg både fiksjon og dokumentar....
Dessverre er det bare slik at dokumentarer, hvor enn gode de er, sjeldent får reprisetid etter en stund...
Da TV-serien "Holocaust" kom i 1979 skapte den avsky og forferdelse for nye generasjoner og enighet om at dette må ikke skje igjen.... Jeg så den igjen for bare få år siden og budskapet er like sterkt idag selv om flere overlevende reagerte negativt på serien, inkludert Elie Wiesel.
Filmene er de som står igjen i folks bevissthet og får oss til IKKE å glemme....
Derfor er denne filmen viktig.... Vi skal aldri glemme det er en fiktiv beretning om hva som skjedde.... En kan aldri rekonstruere 100% hva alle og enhver opplevde...
Noen få måneder etter massakren husker jeg en i vårt miljø som møtte alt annet en forståelse etter å ha blitt skutt og folk sa ganske så lite empatisk rundt meg at vedkommende burde glemme dette nå og komme seg videre...
Det ble sagt rett etterpå at ofre og pårørende skulle bli tatt godt vare på....
I mange tilfeller har ikke det skjedd og er godt dokumentert av media.
DETTE er for meg en av grunnene til at en slik produksjon er viktig.... Få juli-dagen i 2011 tilbake i fokus... Tallrike mennesker sliter med etterdønninger og denne filmen - hvor enn brutal - tvinger oss til å se hva de gikk igjennom....
Vi skal ikke glemme og har ikke lov...
Dette er ikke snakk om å gi seriemorderen oppmerksomhet.... Dette handler om en dag hvor det norske folk og vårt land ble voldtatt.....
Diktet til Arnulf Øverland kommer frem i min bevissthet, men her kommer et annet kunstnerisk uttrykk og like viktig....
Nemlig Erik Poppes "Utøya 22 juli"
Appellerer til at alle ser den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar