onsdag 15. august 2018

Mission Impossible - Fallout - INNFRIR

Men da jeg så den første i 1996 skrev jeg: "Mission Impossible? Excitement Impossible...."

Men tilbake til 2018....

Mission Impossible - Fallout har spektakulære scener og innhold som dessverre leter etter et manus..... Det blir litt for mange lettevinte tvister om hvem som bytter lojalitet...
Men shitt au... dette er actiongenrens svar på Mamma Mia-filmene; mao her skal vi la hjernen hvile og la coca cola`n og popcornet kjøre mens vi voksne gutta setter oss tilbake og nyter det som serveres foran oss...


Til min ytterst store overraskelse spilte Kristoffer Joner en Breivik-karakter.... jeg er ikke så kjent med hans cv, men har da sett flere filmer med ham....


Her imponerer han med et spilleregister som bare varer 5-6 minutter..... Skurkene senere i filmen blir bare glatte i forhold til hans onde smil og regnskappa ondskap mot godeste Tom.........

Nei seriøst... møter jeg deg noengang skal jeg virkelig gratulere deg.... JEG BLE STOLT av din prestasjon og dette minner kommer om Beatrice Straights Oscarsvinnende sammenbrudd fra Network i 1976--- Den varte bare omlag 2-3 minutter....

 Men du er helt på linje og nivå med henne...


Damn boy..... du kan spille!!!!


Scenene fra Preikestolen er ikke mindre enn magnifike; aldri og ALDRI kunne vi ha filmet dette og på DETTE nivået her hjemme..... Vi har det bare ikke i oss(eller ressursene---- case closed)


Igjen ble Jahre ytterst stolt.....


Solomon Lane karakteren ble fra første øyekast tidlig assosiert med Charles Manson som døde ifjor....Jeg tenkte lenge at jeg muligens var farfetched.... helt til han kastet et rep over en bjelke og prøvde å kvele Benji.... Det var jo nettopp det Manson-famillien gjorde med Sharon Tate i 1969.
Så det er tydelig manusforfattere har kost seg med tragiske mytiske hendelser som har rammet både Norge og California...


Men sant skal sies... manuset er tynt og er enig med Tore Moe at en har sett bedre installasjoner fra denne franchisen....

Men igjen.... skal du imponeres og som nordmann gå ut av salen - stolt som en hane,,,,

DA er denne filmen for deg:-)))

Men en burde vel ikke helt glemme hentydningene her.... 


Tom burde blir frontfigur for SATS--- maken til løping skal en lete lenge etter.... men kanskje du skulle begynne å løpe etter roller med mere kjøtt på? Alderen når oss alle.... og du kan spille når du vil....

 

tirsdag 12. juni 2018

Fortidsminner fra min familie....

Jeg restaurerte disse bildene av min oldemor Maren Sibylle som ung....

 Hun døde 89 år gammel i 1972(mormor likeså og tante Många(Magnhild) ble 90-- rene timinga i den jentegjengen)...


Men over til oldemor....Husker kun øyeblikk med henne.... som feks at hun slo hodet i bilen til far da vi dro fra mormor engang.... samt at de på aldershjemmet hadde misforstått tiden når bryllupet til søs ble holdt 1971 og hun kom sent......







Ja alderen den alderen.... her er hun sammen med søs i hennes konfirmasjon 1967 - samt med mor og mormor... og her er hun med meg 1971 hehe...

 
 

Alle snakker om de kongelige.... Men jentene i MIN familie? Oh lalala------ ingen kan stå brud som dem - her er søs - j e g tror det var tante Många som uttalte at hun så ut som Grace Kelly den dagen 1971




Min oldefar BERNHARD Holt.
I februar 1909 dro han over til Canada og døde der juli 1909 bare 27 år gammel(matforgiftning).

Det var meningen at hans hustru Maren Sibylle, mormor(f 1904) og Magnhild(Många)(f. 1908) skulle komme etter, men hans bortgang satte en stopper for det....
...
Gifteringen han har på bildet sitter på min finger idag... den ble sendt tilbake til Norge etter han gikk bort-----


 mor 1936

 mor syv måneder gammel 1936
 
 16 måneder gammel med uidentifisert dame og Sandefjord kirke
 
 


mor kjære mor.... det er få som har min kjærlighet som deg....

 17 måneder med far Einar
 17 måneder gammel med fetter Bernhard og kusine Anne Marie

1939 med kusine Anne Marie og min morfar Einar


 Anne Marie og mor

 Anne Maries konfirmasjon 1946


 mor 1948

 Med sin beste venn i oppveksten - Jan - konfirmasjon 1951
 
 
 
 farfar Trygve Jahre(1913-1982) som liten og på 20-30-tallet


 Einar Karsten Stange(1910-1946) som liten.... jeg synes dattersønnen likner haha


 

onsdag 9. mai 2018

On The GROUND Bitch!!!











 


(C)(P) May 6 & 7, 2018. All Rights Reserved

onsdag 28. mars 2018

Utøya-filmen av Erik Poppe

Jeg tror alle satte seg ned med en liten klump i brystet igår og all ære til personalet på Saga kino som meddelte før filmen at det var lov å gå ut og inn, samt at personalet var like om hjørnet hvis noen trengte å snakke.... Vi kvitterte med å klappe takknemlig for det:-)

De første bildene er fra Oslo og fra diverste mobiler og newsreels.... Jeg føler at det snører seg sammen i brystet... tankene går til Muffen og hva jeg opplevde den dagen,,,,

Så kommer vi til Utøya og temmelig raskt blir jeg nesten stenkald innvendig....

Hva er dette for noe?

En dårlig amatørfilm?

De første 10-15 minuttene er så pinlige at jeg vrir meg i stolen.... Ungdommene prøver å agere "kult", "avslappet" og jeg vet ikke hvor mange ganger "serr"(for seriøst) blir uttalt.....

Protagonisten får tidlig personkarakteristikker som snusfornuftig og evner som en Florence Nightingale...... og blir derfor for meg en irriterende person....

De første skuddene kommer og flukten til Storsalen er godt gjenskapt....

Så kommer ferden videre.....

Det er da det hele faller sammen....

Hovedpersonen ser hele tiden føtter som springer.... Ungdommer som springer.....kuler som drønner bare sjeldent like ved henne...

Men hun og hennes kamerater er aldri i direkte fare.....

Fokus er også kun rettet mot henne,,,

For meg hadde denne filmen fungert mye bedre hvis den hadde tatt for seg flere skjebner og vist en mer kollektiv redsel for hvor liten flekk de redde ungdommene befant seg på.....

Filmen skulle også vist mer hvor isolert og hvor liten Utøya er.... Her virker øya relativt stor....

Vi får ingen bilder av "Hvor springer vi nå? Han er rett bak oss....."

Vi får aldri scener hvor drapsmannen er rett i helene på dem.....

Jeg har lest et sted at en av de overlevende mente det var mye verre i virkeligheten..... Jeg må nok innrømme jeg forstår henne etter å ha sett dette.....

Enkeltscener er gode.....

Da de får informasjon om at det er politiet som skyter, så er vantro og redsel bra karakterisert.... Men istedet for å fyre opp videre på temperatur og angst lar regissør Poppe det gli heller raskt ut igjen......

Den lille jenta som forteller at mamma`n heter Torill har filmens beste scene.... For et skuespillertalent.....

Detsamme må sies om den lille gutten som venter på storebror i sjokktilstand....

Scenen hvor terroristen muligens vandrer ved siden av teltet til hovedpersonen er også bra gjenskapt....

Men den berømte pustingen hans som mange hørte da de spilte døde er ikke tatt med.....

Det er så mange dokumenterte redselsscener som har blitt forbigått i stillhet.....

Da tenker jeg også på helikopteret som ungdommene ser, men som viser seg å være fra NRK og ikke politiet....

De siste scenene er også gode, men som et filmprodukt er ikke dette bra nok.....

Vi har alle sett så mange klipp fra redningsoperasjonene..... vi har lest så mange beretninger om hva de overlevende gikk igjennom.... Jeg har selv møtt noen siden og alt overgår hva denne filmen inneholdt....

Skal du vise terror så må du vise det .... ikke sminke det eller ikke våge å gå inn i marterien fordi den er så grusom....

Denne filmen vil nok aldri stå alene.... det vil komme flere....

Jeg må si jeg har tenkt endel på denne filmen.... Er det slik at visse filmer tar for seg en tematikk og da er det umulig eller ulovlig å kritisere den?

Det er som å banne i kirken?

Her hadde Poppe til de grader muligheter til å lage et pulserende drama også makter han det utrolige å gjøre noe tamt og tannløst over det hele?

Dette produktet er til de grader overvurdert, men tematikken må aldri glemmes.....

Så i det henseendet er den et greit supplement....

Dette var kun en liten - og fiktiv - beskrivelse av denne dagen....

La oss håpe det kommer flere og med en annen fokus.....

(C)23/3 2018 by Henning Sebastian Jahre

torsdag 8. mars 2018

Kvinnedagen 2018

Kvinnedagen....
 
 
Det skulle ikke være nødvendig med slike dager, men det ER det.... I en perfekt verden ville Mennesket ha levd i harmoni med hverandre og hatt gjensidig respekt for det individet en er....
 
Men Naturen var lunefull.... den ga oss både intelligens og nyanser i kropp og sjel som kalles både sanser og en datamaskin som kalles Kropp.... En kropp med det fineste batteri og med et sammensurium av ledninger ingen maskin kan noengang erstatte eller prøve å etterlikne....
...
 
 
Men den menneskelige maskin er defekt....

Den vil presse ned sin neste....

Den vil være bedre enn sin neste,....

Alle mennesker er minioriteter....
Det er alltid en eller annen ting i Livet vårt som vi forsøker skjule----- som gjør oss spesielle.... og som andre ofte vil ramme eller ta oss for....
Jeg har vokst opp i min tid.... men jeg har ikke annet valg enn å lære enda.... jeg kan ikke gå fra klasserummet.... et klasserum vi alle burde titte innom i ny og ne....

For verden "går videre".....

Fantastiske individer kjemper for sin plass og rett i verdenssamfunnet og hvem er Individet som skal nekte dem det????

Millioner av mennesker før oss har blitt til støv og kom aldri i mål pga undertrykkelse og ondskap.....
I tanke på dem og på alle idag som lider......
  
Vi har et kollektivt ansvar til å være mot andre som vi vil andre skal være mot oss....
Idag kjenner jeg kvinner som ikke nødvendigvis er født i en kvinnekropp og ser hvilke harde kamper de må kjempe for å få en respekt mange andre tar for gitt------

Dette er Kvinnedagen så fokus skal være der..... Men vi trenger den og liknende markeringer for andre utsatte grupper da en liten majoritet mennesker har bestemt seg for at en skal disiplinere og kue den/de som "ikke er normal eller ikke er normen i dagens samfunn".....

Og deretter kaster "majoriteten" dem ned i fordævelsesens verden .... en verden som sier "du er ikke noe", "du er ikke som oss" - "VÆR SOM OSS OG DET VI VIL DU SKAL VÆRE!!!"

En slik behandling gjør at flertallet som blir utsatt får en rolle, stigma eller så psykisk belastning at de får en adferd mange fnyser av......

Det er da en skal stoppe opp og tenke: Hadde vedkommende vært slik uten det voldsomme press det har blitt utsatt for gang på gang???

Utvikling står aldri stille... den kommer og går som tidevann.... Det vi ikke kjempet for idag, må vi kjempe for i morgen...

Tiden står ikke stille....

Vi har alle et ansvar for å være høflig, empatisk og inkluderende på verdens scene.... en scene det er rum for alle og hvor ingen er statister.... eller stjerner.....

Vi er et ensemble med samme rettigheter alle sammen!

Tenk på det neste gang pekefingeren kommer opp i tankene eller handling....

Vi kan alle prøve LITT til for å være god mot vår neste.....

Denne dagen er en god start for å revurdere tankespinneriet om våre søstre, mødre, venninner....

Men la dagen bli en start for et tankemønster som gagner alle slags kvinner i fremtiden....



 

søndag 25. februar 2018

Attendre...











(C)February 24(last) and 25(first eleven) 2018. All Rights Reserved