Dronning Sonja.... Var det verdt det???

Før semifinalen tirsdag så vi Kongeparets barn holde tale til foreldrene sine,,,, Det kom flere close-ups av Dronning Sonja....

For en skjønnhet! Det må være en av de vakreste kvinner på 80 år.....
...

Far lurte idag om jeg hadde vært på slottsplassen tirsdag, men svarte som sant var - at jeg liker Kongeparet, men er totalt imot monarkiet.....

Dette er gammelt nytt for dere, men igår satt jeg og så på NRKs dekning av 80-års feiringen....
Jeg satt og så en kvinne på 80 som måtte vente 9 år på sin kjære mann.... en kronprinsesse som ikke fikk ha plass i en avlags institusjon.... en dronning som heldigvis har en mann som elsker henne og lar hennes vinger få fly......

Nå er du 80 år Sonja.....

HVA DU HAR GJORT FOR NORGE OG FOR DINE LANDSMENN!!!

Vi burde kaste oss rundt halsen din og takke!!!


Jeg så dine tårer.....

 Var det VERDT det hele???

Skal vi virkelig la generasjon etter generasjon gå igjennom disse livstidsdommene???

Hvor demokratisk er det at et individ født i denne familien har rollen allerede avklart fra fødselen av?
Sonja valgte, Mette-Marit også.... men de andre????


Og hva hvis en stakkar er av en annen legning? Eller faktisk vil leve sitt liv som de vil.....for vi har kun.... KUN... ETT liv......


Hvor egoistiske er vi når vi lar disse menneskene leve i kunstige roller...... "det er jo så fint..... pene kjoler.... 17. mai......."


I demokratiets ånd er dette avlegs,,,,, sosial mobilitet derimot har jeg stor respekt for....


Vi har tallrike tragiske eksempler på dette tullet fra føydalsamfunnet....
.
Diana, Wallis, Edvard, Henrik, Margaret, Ragnhild... ja navnene er mange på de som av forskjellige grunner tapte på langsikt ved å være medlemmer av et Kongehus,,,

Men når jeg ser dine tårer Sonja.....

DÆGEN du er flott!!! Hva du har gitt av deg selv som menneske,,,,,

Men var det verdt det kjære???

Igjen - takk for hva du har gjort for landet ditt - og takk for at du har en mann som Harald.....

Men i mitt ikke så stille sinn....

Var alle kampene for kjærlighet, respekt og plass i Livet - verdt det hele???

Nei....

Simen 1.10 1996-10.2 2017

Simen og Henning Sebastian 26. september 2016.... vi fikk kun feiret dagen vår en gang.... Og Halloween-bildene er de eneste du fikk sett.....Hvil i fred min kjære gode deg..... Du vil aldri bli glemt...

 

 

 24 februar - en uke etter begravelsen skrev jeg følgende,,,,

 

 

Dette er fra meg til deg Simen

I dag er det en uke siden vi sa farvel til deg i kirken... Men et "farvel" i ordets rette forstand blir det nok aldri---

Simen... faren din holdt en fenomenal tale til deg.... Jeg var nok ikke alene å tenke "hvordan greier han det - hvor kommer styrken fra?"

En barndomsvenninne og tante Bente sa også sine helt personlige ord og med dem skal du vite at du ble g...odt ivaretatt:-)

Da presten sa vi kunne legge blomster på kista, gikk jeg opp og la blomstene mine ved siden av jorden han hadde lagt på lokket. Jeg tok to fingre til munnen, kysset dem og banket 2 ganger eller strøk forsiktig på kisten din... Selvsagt var jeg hulkende tårevåt og kan faktisk ikke helt huske helt hva jeg sa, men det var en hilsen----

Før denne dagen kom hadde jeg bestemt meg for at jeg ville... ja MÅTTE være nær deg en siste gang og vise deg ære!!

Mormoren din tok tak i meg på kirketrappa og ga meg en god klem... Så gikk ferden videre for sammenkomst....

Vi var så mange mennesker.. Kanskje du ville blitt forundret? Eller brydd?.... Jeg syntes at det ble rart å snakke så åpent om deg--- Vi var og er flere som poengterer din private natur....

Jeg satte pris på å sitte og snakke og spise med morfar, mormor, bror og onkelen din...

Tante Bente kjørte oss til og fra og vi fikk da noen ord sammen vi også....

Foreldrene dine møtte meg på veien opp til kirken og de var der for alle dine venner og bekjente... Jeg er dem evig takknemlig for at jeg fikk lov til å komme å vise deg siste ære.... De har vært enestående mot meg på alle, alle måter:-)

En uke siden altså....

Dagen før bisettelsen din måtte jeg bare gjøre noe før jeg skulle dra til Frogn og laget denne videoen til deg.... Jeg var alltid urolig for at du ikke ville takle at jeg var mer utgående enn deg; laget jo collager med oss - vennevideoen.... Du likte det og jeg verner om de meldingene fra deg som gull!

Men du skrev fra levra til meg noen ganger og da var det lettere for meg å gjøre detsamme også....

Jeg var direkte med deg - gikk nok flere ganger over din komfort-sone.... Men når jeg sa at nå er jeg vel too much, så ba du meg slappe helt av og beroliget.... du tok meg vel som den jeg var....

Jeg kommer til å skrive til og om deg i fremtiden... Jeg kan forstå at dere venner undrer dere over Simen.... kun få av dere visste noe om oss...

Men slik er det altså-.---- Jeg husker så godt en gang du satt ved siden av meg... du så så skjør ut.... jeg tok deg forsiktig rundt nakken og masserte, ville at du skulle bare ha det godt----

Jeg skjønner at jeg nok kom næmere inn på deg i rekordfart enn det som er vanlig....

Du gjorde et stort inntrykk på den måten du var og så ut....

Det er så lett å lage helteglorie om de som går bort før oss.... og de gjør veldig sjeldent feil etter at de har gjort det...

Men i ditt tilfelle er det ingen overdrivelse...

Jeg har opplevd mye i livet og da jeg bare klappet sammen på sofaen tirsdag etter jobb hvisket jeg til meg selv "nå sørger du.... det er det denne reaksjonen er"---- jeg kikket bort på der du satt...

Som en svart skillevegg er du nå i en annen dimensjon og jeg er her igjen...

Ja jeg savner deg sårt og skulle så gjerne gjort noe for eller til deg bare EN gang til...

Till NeXT time

 

Mørketid for Norge.....

Jeg synes vi er inne for en mørketid i dette landet her.... Vi er så tilhengere av effektivitet på dette berget og det er heller synd at når vi ser at det ikke fungerer, så er vi for høye på pæra til å innrømme det, men skylder alltid på tidligere ledere....
NAV er jo et godt eksempel i så måte.... men det stopper ikke der...

Vi som nordmenn har tatt av når det gjelder å fremheve og dyrke det nasjonale - det "norske" de siste årene....

Vi er stolte av hvor vi kommer ifra... vi er stolte av våre røtter... vi er stolte av dialekt, bunader, lokal mat og lokale tradisjoner innenfor kultur, mat, byggverk og tekstil....

Nå vil FrP, Høyre og Venstre slå sammen mitt lille fylke Vestfold sammen med Telemark.... To fylker som gjennom generasjoner kan vise til en stolt identitet og historie.... Nå skal fylkene slås sammen... Og sammenliknet med de øvrige sammenslåingene blir det nye fylket ikke akkurat noen bauta størrelsesmessig....

Så DETTE er løsningen? Vi skal gjøre det større - "bedre".... men vi skal "viske" ut identitene våre?
Jeg ser at Finnmark(som i dag er større enn Danmark), skal bli en enda større region....
Når jeg tenker på hva enkelte av disse partiene representerer når det gjelder flyktninger, blir jeg lattermild.... De er så selvgode og glade for hvordan de har løst flyktningestrømmen de siste årene...
 
Javel...

Men det er kanskje takket være administrasjoner og lokalpolitikere som kjenner sitt nærmiljø og vet hvor skoen trykker?

Nå skal dette bort! I dette langstrakte landet skal vi nå øke avstanden til hverandre... Vi har jo effektivisert politi og lensmann og resultat er jo at siden de lokale håndhevere av lovens lange arm er borte, så har lokalkunnskap om lokalsamfunnets liv og sammensetninger blitt hvisket bort...

Det tar også lenger tid for å få hjelp eller assistanse for lokalbefolkningen...

Ble det ikke lovet medbestemmelsesrett i kommunesammenslåingene?

Hvor ble det av alle folkeavstemningene?

Burde man ikke lytte til fylkes- og lokalpolitikere når det gjelder regionsdebatten?

Men det viktigste?

Det er OSS!

Deg og meg!

Det er befolkningen dere skal tjene....

Vi finner oss ikke i å bli overstyrt på denne måten!

Hva skal jeg kalle meg i fremtiden da?

Hva skal vi henvise til når historien går sin gang? På under en 10 års periode så skal mitt Norge blitt så omkonstruert at jeg ikke alene sitter med følelsen av apati og fremmedgjørelse....

 Vi blir ikke lenger "Finnmarkinger", "Nordlendinger", "Vestfoldinger" og det samme gjelder jo for tallrike kommuner og innbyggerne der....

Identitet blir vasket bort!


Vi på dette berget vet jo best!

Det er jo bare å se til bl a Frankrike....
Fra Wikipedia:
Frankrikes departementer (fransk: département) er en administrativt inndeling av enheter (collectivité territoriale) i Frankrike, omtrent tilsvarende et norsk fylke. Frankrike er inndelt i 101 departementer. Et departement ledes av en folkevalgt forsamling (conseil général). En prefekt representerer sentralstaten i hvert departement. Denne rollen kan sammenlignes med fylkesmannens rolle i norske fylker. Departementene er gruppert i 27 regioner hvorav fem er oversjøiske regioner. Departementene er oppdelt i 342 arrondissement, 4 055 kantoner og 36 700 kommuner.


Jeg gruer meg til å se hvordan enkelte storkommuner og nye fylker(regioner) skal håndtere og forvalte lokalsamfunnets verdi, næring, skolepolitikk, helse og omsorg(sykehus) og assimilering av fremtidige nordmenn.....

Tro meg.... dette er ikke fornyelse av en liten bedrift eller noen rum i et hus....

Det er snakk om et helt land....

Kaos!

London pub? Stedet for alle? Ja:-)

Jeg skriver ikke dette på vegne eller på oppdrag for noen og det jeg henviser til er offentlig referert i media.....

I lengre tid har jeg opplevd at både privatpersoner og offentlige aktører innenfor LGBT-familien kritiserer London pub, både direkte og indirekte....
Jeg skal ikke sette spørsmålstegn ved at enkeltindivider kan oppleve leie situsjoner der... Men...
Og her kommer det store "mennet"........ Det jeg virkelig setter fingeren på er saksgangen flere bruker..... I en rekke år har jeg opplevd at folk går direkte til Gaysir, BLIKK eller FRI(som det nå heter) - eller bruker alle instanser samtidig for å fremme en sak eller sin sak som oftest er en kritikk mot utestedet!

Det være seg enkeltepisoder som kunne vært tatt opp med både vakter, bartendere og ledelsen....
Nei i stedet går en ut med beskyldninger og oppvasken blir tatt i det offentlige rum og utestedet kan bare forsvare seg med at de skal gå gjennom rutiner og mao - de legger seg flate.... Det kan være vel og bra det, men hva hvis beskyldningene ikke er sanne eller saken er langt mer nyansert?

Når en bruker BLIKK, Gaysir og FRI på linje-direkte så får mottageren en side av saken.... Hvorfor i all verden henviser da disse ikke til "har du snakket med ledelsen eller andre der?" Hvorfor i all verden lager de en sak som gjør at London pub står igjen som et Sodoma og Gomorra for Norges LGBT-befolkning? De publiserer og så kommer den flotte avslutnings-gong-gongen at "de ringer London og snakker med dem....." Og det etter av saken er presentert og dom er allerede offentlig fastslått....

Jeg har gått der i 26 år! Flere lenger enn meg! Jeg har hørt at folk spør "er det trygt å gå der da?" Og en annen kvitret nylig at homomiljøet er "mer enn London pub!!"

Jaha.... så det er det? Flere i ledelsen har jobbet i over 20 år i utelivsbransjen og kommer fra helt andre bakgrunner enn kundene.... Men dette er altså denne syndens bule..... hvor du møter daddys, bamser, twinks, lesber, transer, pensjonister, gothere - ja hele spekteret.... Her går alt fra advokater, artister, regjerings- og stortingsmedlemmer til uføretrygdede og arbeidsløse----

Og de glir sammen i et sammensurum med den største selvfølgelighet.... Jeg tror at dette faktum gjør at flere sosiale topper møter her grasrota og får feedback og mer lærdom av hvordan lover og regler de setter i gang får følger for enkeltindividet som sliter.... Jeg har sett og overhørt mang en diskusjon...

Igjen... jeg sier ikke at negative opplevelser ikke forekommer der.... Med et så mangfold av forskjellige mennesker, så kan situasjoner oppstå...

Så hvorfor kommer alle tilbake gang på gang? Har dere tenkt på det? Dette er denne syndens hule hvor man har vake etter Orlando.... Dette er denne syndens hule som lager fester for alle når de feirer både sitt 30 og 35 års jubileum.... dette er stedet som tar vare på gjester i sykdom og død-----

Glemmer aldri en begravelse for en i 2011.... vi hadde etterpålag i sakrestiet og da det ble avsluttet sa kirketjeneren; "Ta med maten til London...."
 
Det gjorde vi og dette er bare et eksempel på at stedet er "where everybody knows Your NAME"(sangutdrag fra serien Cheers).

Gang på gang møter vi opp på London når vi mister våre kjære og hver eneste gang leverer utestedet: I fjor vinter kom vi sammen med hele Det Norske Teatret ned etter en begravelse og skulle ta noen øl sammen, men hva møtte oss?

Mat og drikke til over 50-60 mennesker...

I fjor mistet gjengen vår en av sine og som alltid var London godt representert med bårebukett... Da vi "feiret" hans bursdag en tid etterpå lot London quiz være quiz og lot enkelte ta fatt i mikrofonen for minneord....

Med andre ord.... et sted som tar vare på sine særlig når det er ekstra tøft være menneske...
Det nærmer seg julesesong med stormskritt og hvilket annet sted har julebord for stamgjestene? Og HVOR mange tar ikke turen da som den snylteren noen er????

Mange spør om mangfold og tilbud! Så kom til London pub da! Et sted med tradisjoner, men som byr på Homo&Kanari, Quiz, transebingo og som ikke i det hele tatt er imot forslag til nye ting! Nå har vi satt i gang "Jakten på en karaokestjerne" tirsdager.... Et konsept stedet har hatt i over 15 år....

Jeg har vært på puber i Danmark, Tyskland, London, Kanariøyene og det er bare å fastslå..... London pub er noe for seg selv..... hvor mange har jeg ikke blitt kjent med fra hele verden ved å være der?

Snart er London 40 år....

Kan det være en grunn til det?

Måtte London få 40 nye år:-)))

"KONGENS NEI" i Slottsparken! Et magisk arrangement:-)

Ja DET må jeg si; Så har jeg vært hos naboen og sett utendørskino hehe..... Var jo ikke langt å gå og tok med Marlen Maike Müller og vi satte oss pent ned i Slottsparken for å se "Kongens nei":-)
Vi ble raskt våte, men shit au - hadde med meg militærsoveposen og føyk nedi den..... Det var utrolig stemning og da Kronprinsen introduserte filmen ble jeg rørt av stundens høytidelighet..... Morsomt var det da han nevnte å møte Anders Baasmo Christiansen utenfor slottsporten som en yngre utgave av bestefar Olav V.....

Gang på gang tok jeg meg i tenke at her skulle far vært(men shitt au - vi snakka nettopp, så han skal se filmen) og hva tenker Kongen nå(når Olav ble portrettert litt uflatterende og scenene med Harald som barn).... Den Olav som ble portrettert i filmen var en litt uferdig og en stor gutt av en mann.... Om det er riktig, vet jeg ikke..... Men at han hadde sine meninger er godt dokumentert!

Filmen(sett med et tre i midten hehe) gjenskaper godt de kaostilstandene vårt land hadde i aprildagene i 1940.... Men størst av alt fokuserer produktet på menneskeskildringer og Jesper Christensens(Mr White fra James Bond-filmene Casino Royale, Quantum of Solace og Spectre) tolkning av Kong Haakon VII rager høyest av flere flotte karakterstudier...

 For meg som er vokst opp med Kong Olav V, var den en fornøyelse å få litt kjøtt på en fordums konge som jeg har kun sett bilder og få filmklipp av.... Ryggproblemene hans hadde jeg ingen kunnskap om og regissør Erik Poppe har tegnet de kongelige uten den høyverdighet som dessverre påtvunges i altfor mange skildringer,,,, Dette er bra!!!!

Om Kong Haakon VII virkelig var så familiekjær kan jo bare Kongen og Prinsesse Astrid svare på.... Jeg v e t derimot at han avholdt Kronprinsesse Martha meget og både det og Tuva Novotnys fremstilling av henne er flott, om kort, skissert!

Under filmen fikk jeg virkelig kjenne på folkets kjærlighet til kongefamilen.... Da de ankom til falske trompetfanfarer(uffda) - reiste folk seg øyeblikkelig og klappet og jublet til tross at vi var våte som kråker.... Jeg gjorde det i 1989 også da Harald og Sonja så The Ultimate Event med Sinatra, Liza & Sammy, men dette var jo i parken og vi satt langt fra meget komfortabelt....

Arthur Hakalahti som den unge soldaten Fredrik Seeberg var også et av høyepunktene,,,, Han ble jo skadet i 1940 og da det kom på lerretet at han idag bodde i Drammen, kom det en jubel som fikk tårene til å renne.... Før filmen så jeg på storskjerm at Kongen, Dronningen og Prinsesse Astrid hilste på veteranene og håpet Seeberg var blant dem idag..... Mette Marit tok seg så god tid til å prate at hun ble bedt om å sette seg hehe(Jeg så ikke Prinsesse Martha faktisk....)

Nei noen royalist er jeg ikke, men ingen kan nekte for hva Kong Haakon gjorde for oss 1940---- Og den Kongen vi har idag er en god rollemodell... det er ikke personene jeg er imot, men prinsippet om at ethvert menneske må få velge sin livsvei selv uten at en stat skal ha noe med det å gjøre....

Etter tallrike jubelutbrudd og klapping begynte vi å bevege oss.... Og der - 10-20 meter fra oss ser vi Kongen, Dronningen (nå uten hatt) og Astrid(godt hjulpet av en adjutant) prate med folk og være endel av oss,,,,, Det ble et magisk syn og jeg vil aldri glemme hvilken respekt og kjærlighet folkemassene ga dem.... Jeg var flere ganger litt betenkt over hvor lite sikkerhetkontroll det var foran, under og etter hele arrangementet.... Jeg ble igjen rørt da massene vek til side og klappet Kongen, Dronningen og Astrid tilbake de få meterne til Slottet.....

Jeg kom til å tenke på hva Olav V engang sa og at han hadde jo 4 millioner livvakter,,,,,, Idag hadde Kongefamilien tusenvis av livvakter og jeg må si at jeg igjen blir beveget når jeg ser hvor unge mange var og hvordan de jublet for filmen og Kongen....

Selv om vi satt litt gærnt og ikke fikk full uttelling for filmen, så vil jeg si at dette er en film som edruelig viser våre første døgn under okkupasjonen... Den har ikke tatt for seg alt og godt er det... det var jo Kongen dette skulle dreie seg om....

Om jeg ble rørt i dag??? Hehe - JA!:-)

Et åpent brev til deg Mor:-)

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg Mor.... Gang på gang blir jeg påminnet om at jeg er den jeg er fordi nettopp du laget meg....
Er veldig takknemlig for at videoen din har over 1000 treff og "Over the Rainbow"-videoen har over 10 000.... Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra totalt ukjente angående den videoen og alle er engelsk-talende:-)

Ofte tenker jeg på Døden og om du tar meg imot da..... Jeg ser for meg et lys.... men det er jo den tanken ALLE har om overgangen fra Liv til Død.... Jeg for min del har deg inne i meg----- Så det er ikke noe snakk om at vi vil møtes "igjen"......

Du lever godt der inne i meg og både smiler og gråter.....

Detsamme er det med Far..... Jeg føler Kjærligheten fra dere begge hver eneste dag------ Tanker - mange tanker - har jeg også om de øvrige i familien og når jeg ser dem er jeg både stolt og varm for at vi har hverandre,,,,

Jeg tror du savner meg fælt der du er mor.... men du vet at vi alltid sa til hverandre at vår Kjærlighet er større enn noe annet! Den trosser dette liv og alle dimensjoner vi måtte gå igjennom....
Dette er et åpent brev til deg min kjære..... Jeg blir nok lenger her jeg er jeg - jeg har så mange rundt meg.... det er så mange minner og det er så mye jeg skal fortsette å gjøre..... Vit det når du oppsøker meg i drømmene..... Jeg ER hos deg der du er og du er inni meg hvert eneste sekund her jeg er,,,,,
Jeg er varm og trygg når jeg tenker på hva du, Far, Mormor og enkeltindivider har bidratt med i mitt liv...

Som 4. klassing fant jeg Gud selv.... og det har alltid vært en styrke, trygghet og takknemlighet bak det.....
...

For å være ærlig tror jeg kun Han er den eneste som SER meg slik du og Far gjorde og gjør.... DERE KJENNER meg......

Ha en god lørdagskveld der du er.... La min Kjærlighet omsvøpe sjelen din ----- jeg vil aldri slippe taket i mine følelser for deg, men nå skal Livet fortsette å Leves og du går ved min side selv om jeg ikke ser deg.....

Det VET jeg....

Det FØLER jeg.....

 

Sonja Henie om homofili og Christine Jørgensen

Jeg vil gjerne dele min første London pub Oslo opplevelse med dere....

Jeg skrev dette juli ifjor:

Dette er Sonja Henie sammen med dansk-amerikanske Christine Jørgensen - den første som tok kjønnsskifteoperasjon(1951).
...

Jeg var første gang på London februar 1990 med Tore Moe og Øyvind Rauseth, deretter alene en gang i mars tror jeg..... Det er besøket i mars jeg skal frem til.... Den gang var det kun ytre bar på London og det kom en mann bort og snakket og fortalte at dette ikke var heeeeeelt offisielt en homoplass..... Deretter snakket vi lenge over øl(meg) og rødvin(han)..... Han kom inn på bestekameraten sin som var død.... Og stemora var Sonja Henie....

Likevel... en gang på 1960-tallet satt han i badekaret på landstedet til Niels Onstad og Sonja..... plutselig skrider Sonja inn.... hun setter seg på kanten og begynner å snakke.... han var meget flau - visste ikke hva han skulle gjøre... hvis jeg ikke tar feil skrubbet hun nakken hans litt, men fortalte at han var født på feil sted til feil tid....

Hun mente at Norge ikke var klar for homofilitet og åpenheten rundt det..... Selv hadde hun talløse skøytegutter i truppen sin fra 1936-1958 og kjente godt til homselivet innenfor sin organisasjon.... Hun var en tid også sammen med Tyrone Power og "onde tunger skal ha det til" at han så begge veier....

Allikevel var dette en historie jeg satte pris på siden jeg allerede som liten ble fascinert av folk som dro Over Dammen og gjorde karriere i Hollywood.....

Så her ser dere Sonja sammen med Christine på begynnelsen av 50-tallet(det første bildet)---- Jørgensen ble en kjendis selvsagt og var kjent for sin humor og stil.... helt frem til hun døde snakket hun varmt om transseksuelles rettigheter.... selv ble hun nektet ekteskap siden hun var født mann.... Hun var kontroversiell, men jeg liker at Sonja med sin superstjernestatus her poserer meget villig sammen med henne....

Andre kjente var ikke like villige til å få "skrape i lakken" - det gjaldt å holde seg inne med de rette... Fra venstre; Sonja Henie med Christine, Tyrone Power og svenske Ingrid Bergman 1948
HAPPY PRIDE:-))))

  Nå betyr disse markeringene mer enn noengang