Jeg er kritisk til at LLH er kritiske til boikott av OL i Russland!

Jeg ser at LLH, Skeiv Ungdom og Skeiv Verden vil mane til dialog! De er skeptiske til boikottelser.... De nevner at de - og tanken er god - sender økonomisk støtte til enkelte søsterorganisasjoner i Russland.... Men for meg blir dette søkt... og feil da de aldri vil få nok pga de meget høye bøtene de blir tillagt fra den russiske stat....

På 30-tallet var man også meget varsom i kritikk mot Hitler.... så sent som 1938 ble Neville Chamberlain hyllet som en fredens mann etter Munchen-avtalen med Hitler om at det blir ikke krig - "fred i vår tid":-)

I ettertid har vi sett at 30-tallets ettergivenhetspolitikk ovenfor Hitler hadde liten lønnsomhet.

I danske LGBT-blader er tonen noe annerledes.... Der har man kommet frem til det faktum at ekstremister, være seg individer, organisasjoner eller nasjoner, som utøver vold ikke kan forhandles med dialog....

Det må sterkere sanksjoner til. Jeg vil påstå at hadde man fulgt dialog-linjen en her inntar hadde vi ikke bekjempet den nazistiske ondskapen!

Det måtte en krig til..... Japsene ga seg heller ikke..... det måtte to bomber til... Nei jeg er ingen tilhenger av vold og skade.... men der ER på tide at man ikke er naive og "maner til dialog og vennskap" med en ondskap satt i system av vårt naboland!

Jeg VET at sanksjoner og fordømmelser vil kunne la de russiske myndighetene til å tenke seg om.... Å miste den anseelse et OL gir er en mulighet.... Russland er en forholdsvis ung stat..... Den har hatt litt over 20 år på å bygge seg "opp".... Det er på tide at Verdenssamfunnet viser grenser, kaller en spade for en spade og konfronterer dem med at om de skal fortsette å være en deltager i vårt globale samfunn; må de begynne å komme hit hvor utviklingen faktisk har kommet....http://www.blikk.no/index.php?option=com_k2&view=item&id=10073%3Askeptisk-til-ol-boikott&Itemid=2

Jeg vil gjerne sitere Lars Peder Nordbakken:

Maktmenneskets problem

Et klassisk maktmenneske, i betydningen en som har for vane å opptre i klar uoverensstemmelse med prinsippet om likhet i menneskeverd, vil alltid ha et stort kommunikasjonsproblem. For slike mennesker er den åpne og frie dialogen en umulighet, og til og med en trusel. For slike, vil fort det å delta i åpne dialoger fremstå som en ydmykelse. Maktmennesket har allerede definert sin absolutte sannhet, og trenger ikke diskutere med noen. Derfor søker også alle maktmennesker monopol; monopol på sannhet, monopol på meningsytringer, monopol på makt, og gjerne også monopol i markedet; om nødvendig gjennom korrupte metoder. Maktmennesket tåler ikke å bli behandlet som jevnbyrdige med andre, og søker hele tiden etter muligheter til å nyte rangordningens og befalingens estetikk. Diktaturet kaller på slike mennesker. Som den sveitsiske historikeren Jacob Burckhardt har beskrevet så godt, så er ”makt i sin natur et onde, uansett hvem som utøver den. Makten er en lyst, som per definisjon er umettelig, og derfor også ulykkelig i seg selv, og dømt til å gjøre andre ulykkelige.” Eller som hans samtidige kollega Lord Acton uttrykte det: ”All makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.” All god kommunikasjon forutsetter likhet i menneskeverd – og kan ikke fungere på noen annen plattform.

 

Kommunikasjon og dumhet

Det er sagt av noen, at det idiotiske manifest starter med bønnen: ”Gi meg i dag min daglige sensasjon, og fri meg fra alt det kompliserte.” Jeg er ikke sikker på om dette ordspråket var det forfatteren Mario Vargas Llosa hadde i tankene når han i 1995 definerte vår tids dumhet, men det ligner:              

                Denne dumheten vokser som ugress, og slår røtter over alt. Denne kunstige, selvvalgte og

                utsøkte dumhet tar man til seg fra intellektuell latskap, moralsk tretthet og mangel på sivilt

                mot. Den er ideologisk og politisk, men fremfor alt tøvete; for den vitner om en unnlatelse

                fra å bruke sin egen forstand, den forveksler ord med fakta, som den formodentlig forsøker å

                beskrive, plukker frem litt retorikk her og der, og gir seg ut for å være tenkning. Den er den

                herskende motens skinnhelligdom, den evige flyte-med-strømmen – kopienes og flosklenes kult.

Det skulle være mulig å dra kjensel på noe av samtiden i disse ordene, uten å gå i detaljer. Det er helt sikkert ikke dette vi forbinder med en god samtale – men det kan likevel se ut som om vi har fått ganske store doser av denne dumheten på mange av samfunnets arenaer. Skal vi bryte ut av denne dumheten, må vi lære oss å tenke og reflektere over det vi ser rundt oss. Gevinsten er sannsynligvis ganske stor for at vi da kan samtale og kommunisere med mer mening og verdi. God kommunikasjon er klar tale, og som Schopenhauer en gang sa: ”Uklar tale skyldes i de fleste tilfeller uklare tanker."